Kultur

Vulkanutbrudd skapte fimbulvinteren

Et digert vulkanutbrudd i California startet nødsårene som i skriftlige kilder på 1200-tallet blir omtalt som fimbulvinteren – forløperen til ragnarok i norrøn mytologi.

Arkeologiprofessor Bo Gräslund hadde fundert på opphavet til begrepet fimbulvinter i 50 år. Først på 2000-tallet har han skaffet til veie opplysninger som han mener forklarer hvorfor fenomenet dukker opp i norrøn mytologi som starten på ragnarok – verdens undergang. Gräslund har samlet tråder fra forskjellige forskningsområder, og stadfestet at det Snorre beskriver som «vinteren som ikke tok slutt» var en tragisk klimakatastrofe forårsaket av to supervulkanutbrudd.

– Nysgjerrigheten startet gjennom lesning av Snorres Edda og det finske nasjonaleposet Kalevala. Flere senantikke, romerske skrifter omtaler også det dramatiske naturfenomenet der sol og måne ble borte over lang tid, forteller professoren ved Uppsala Universitet.

Evig vinter

Fimbulvinter betyr ikke en hard og kald vinter, slik vi gjerne legger i begrepet i dag.

– Betydningen er «den evige» vinter, som vedvarer gjennom flere år, og ødelegger somrene i mellom, forteller han.

Vulkanutbruddet vest i Nord-Amerika i 536 ble etterfulgt av et nytt supervulkanutbrudd i Mellom-Amerika i 540. Denne tidfestingen er gjort av geofysikere som har brukt isen på Grønland og i Antarktis. Iskjernefunnene gir lagvise inndelinger fra nedfall, som setter spor som kan sammenlignes med årringer i trær. Moderne metoder gjør at man kan bruke målingene til meget presis tidfesting av slike naturkatastrofer.

LES MER: Lengst mulig vekk fra katastrofeområder

Svovel

Utbruddene laget ikke askeskyer slik vi fikk etter utbruddet i Eyjafjallajökull på Island i 2010, som stoppet flytrafikken over store deler av Europa.

– I 536 ble det dannet svovelgass som la seg langt over skylaget og sperret for solen uten at man fra jorden kunne se årsaken. Det må ha vært uhyre skremmende, og ødela avlinger over flere år. Resultatet var hungersnød og avfolking av store områder i Nord-Europa, forteller Gräslund.

Bo Gräslund viser også til botaniske funn som viser at store deler av kulturlandskapet nord for alpene vokste igjen av skog etter 536.

Arkeologiske utgravninger i Norden fra de siste tjue årene bekrefter at flere steder forsvinner halvparten av bygningsmassen. I Nord-Sverige utslettes bondebebyggelsen helt, mens den samiske delen overlever.

Islandske sagaskrivere

Stadig flere funn bekrefter den store katastrofen som startet i 536, og som blir videreført gjennom muntlig fortellertradisjon til den blir beskrevet av de islandske sagaskriverne på 1200-tallet.

Pandemien som blir kalt for «den justinianske pesten» eller «den senatikke svartedauden», herjet også på 500-tallet, sannsynligvis utløst av lidelsene etter vulkanutbruddene.

– Slike dramatiske innhugg i tilværelsen tar det minst 200 år å rette opp, det har vi også funn som bekrefter, sier arkeologiprofessoren.

På 500-tallet hadde ikke Norden litterært skriftspråk eller begreper som religion.

– Men de var sterkt opptatt av sin gudeverden. Uforståelige naturkatastrofer skapte kaos i forståelsen av det guddommelige.

Funn viser at under katastrofen økte mengden av offergaver betydelig. Men katastrofen varte over tid, og etter hvert raknet tilliten til gudene, fra årene rett etter katastrofen finner man nesten ikke offergaver. Offerfunnene dukker først opp igjen nærmere vikingtiden, forteller Gräslund.

LES MER: Fra Guds straffedom til Richters skala

Pest

Han påpeker at historien har en rekke eksempler på at naturkatastrofer påvirker religion, litteratur og politisk historie.

– Datidens mennesker ble lammet av den forferdelige katastrofen, og hele deres forståelse av gudeverdenen gikk i stå. Flere generasjoner ble rammet hardt, av underernæring og pest, og den psykiske belastningen må ha vært betydelig.

– Og da svartedauden tok livet av et titalls millioner mennesker på 1300-tallet, kom kirken med religiøse forklaringer – dette var Guds straffedom over et ulydig folk, forteller han.

Hungersnød

I 1784 var det et stort vulkanutbrudd på Island, der aske og gassutslipp igjen skapte hungersnød som rammet flere millioner mennesker. Katastrofen styrket stemningen som førte til den franske revolusjonen fem år senere, mener Gräslund.

Litografi av Krakatoa-utbruddet i 1883, som forårsaket den blodrøde himmelen som Edvard Munch beskriver i sine dagbøker – og som mange mener er bakgrunn for de sterke rødfargene i Skrik.

Han trekker også paralleller til kunsthistorien.

– Greske fysikere har forsket på hvordan kunstuttrykk har speilet samtidens naturkatastrofer, og gjort interessante funn. Men de glemte Munchs Skrik, som er det beste eksempelet. Han skriver i sin dagbok om en tur langs Oslofjorden i 1883, ved Ekeberg, der han ble skrekkslagen av en himmel av flammer og blod.

Munchs nedtegnelser stemmer eksakt i tid med et enormt vulkanutbrudd på Krakatau i Indonesia, som påvirket atmosfæren slik at den fikk en sterk rødfarge, særlig rett etter solnedgang.

– Opplevelsen har hatt sterk innvirkning på hans ikoniske maleri, mener Gräslund.

Vulkanologi

Geologiforsker Henrik H. Svensen ved Universitetet i Oslo har jobbet lenge med vulkanologi. Han kjenner Gräslunds forskning, og mener den har bidratt til tverrfaglig forståelse og ny innsikt.

– De siste ti årene er det tilført ny forskning som gir oss mer sikker viten om de to utbruddene i 536 og 540. Tidfestingen er ytterligere forbedret og man finner ut stadig mer om hvilke dramatiske følger disse vulkanutbruddene fikk, sier Svensen.

Han har også skrevet boken Endene er nær, som tar for seg mange av de største vulkanutbruddene gjennom historien – og konsekvensene de fikk.

– Teorien om at historien fra norrøn mytologi om fimbulvinteren er basert på disse faktiske hendelsene, blir stadig støttet opp om. Samarbeidet mellom geologer, arkeologer, botanikere – og innsikt fra kulturhistorien har til sammen ført til store løft i innsikten rundt disse fenomenene, sier han.

Vulkansimulering

Nye iskjernefunn, både på Grønland og i Antarktis, har gitt mer presise dateringer og stedfestinger. Ved å krysskoble funn fra langt sør og nord, har man sammen med studier av årringer i trær klart å etablere en mer presis «utbruddskalender» for de siste 2500 årene. Svensen har også deltatt i en internasjonal forskergruppe som har laget klimasimuleringer av utbruddene i 536 og 540.

– Ved å simulere utbruddene har vi fått ny kunnskap om klimavirkningene og utbredelsen. Det var først og fremst svovelgassene fra utbruddene som ga kalde somre – og dermed raserte avlingene. Nå vet vi også mer om mengdene av gass og nedkjølingen i Skandinavia.

Forskerne tror at temperatureffekten fra de to utbruddene i 536 og 540 overlappet hverandre.

– Det kan ha ført til kalde somre og ødelagte avlinger over en periode på sju til åtte år, og marginale jordbruksområder langt nord ble verst rammet, sier Svensen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur