– De siste fem-seks årene er det gjort mange akademiske studier av bevegelser som Gyllent Daggry. Men disse studiene er ofte helt atskilt fra de menneskene som faktisk utgjør disse bevegelsene. Det gjelder særlig ekstremistiske grupperinger.
Det forteller Matthew Goodwin, professor ved University of Kent i England og ekspert på høyreradikale bevegelser i Europa.
Forskere har dermed ikke visst så mye om hvem disse aktivistene er, og om hvilke relasjoner de har til hverandre, forklarer han.
– Det er her jeg mener verdien av dokumentarene kommer inn. De kan ta oss forbi grenser vi ellers ikke krysser, sier han.
LES MER: I ekstremistenes fotspor
Forbi stereotypiene
Vårt Land møter Goodwin mens han er i Oslo for å holde åpningstale på dokumentarfilmfestivalen Human (se hovedsak). På programmet står også Håvard Bustnes film Golden Dawn Girls, om det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry.
Goodwin la merke til hvordan Bustnes utfordrer måten vi tenker om tilhengerne av slike bevegelser. Den store, offentlige debatten er full av stereotypier. Det gjelder også om de som støtter Trump eller Brexit.
– Vi har en forestilling om at dette bare er gamle, sinte, hvite og arbeidsledige menn. Men virkeligheten er mye mer nyansert. Kunst, kultur og dokumentarfilm kan ta oss med inn i disse nyansene, sier Goodwin.
Når vi ikke forbi karikaturene, vil vi heller ikke klare å adressere de kreftene som driver dem.
– I Hellas helte finanskrisen bensin på et sinne som allerede var der, knyttet til korrupsjon og ressursfordeling, sier Goodwin.
– Starten på noe
Bustnes film slutter symbolsk nok med dåpsseremoni for barna i Gyllent Daggry, som i dag det tredje største partiet i Hellas.
Goodwin mener vi er nærmere begynnelsen enn slutten på en periode med politisk endring mot høyre i Europa.
– Vi tenker at dette er et slags forbigående glimt av protest. Men jeg tror det er en ny generasjon unge som nå føler seg glemt. Utfordringen er å gi dem som faller utenfor en følelse av å ha en stemme i det store fellesskapet.