Bøker

Villkvinnen rir igjen

Det snakkes om en ny patos i litteraturen, mer voldsom enn inderlig. – Raseri er en måte å kreve verdighet på, sier forfatter Mette Moestrup.

Bilde 1 av 2

Villkvinnen dukker opp i eventyr og mytologiske fortellinger fra overalt i verden, skal vi tro Clarissa Pinkola Estés. I 1992 utgav den jungianske psykoanalytikeren boken Kvinner som løper med ulver myter og fortellinger om arketypen Villkvinnen. Villkvinnen manifesterer seg i alt fra antikkens amasoner og de norrøne valkyrjene, til den russiske heksen Baba Jaga som rir rundt i skogen i en morter. Samtidig har kvinnelig raseri vært et tabu. Nå snakkes det om en ny, affektiv patos i litteraturen. Er vill- kvinnen tilbake?

Kamp for verdighet

«I poesien­ er vrede og sorg drivkraft for en ny patos, som er mer voldsom enn inderlig», skrev den danske avisen Politiken i sin omtale av Omina. Diktsamlingen er skrevet av Mette Moestrup og Naja Marie Aidt, og tolkes av Politikens kritiker inn i en større trend i dansk poesi de siste ti årene.

Vårt Land snakket i gårsdagens avis med Aidt, som blant annet mente vreden kunne være produktiv i litteraturen. Den andre forfatteren bak boka, Mette Moestrup, har lenge vært en tydelig stemme i dansk offentlighet, særlig i spørsmål om feminisme og antirasisme.

– Kjenner du deg igjen i tendensen som beskrives?

Jeg gjenkjenner interessen for å undersøke raseri og vrede i samtidslitteraturen, også som en del av den feministiske kampen. Det er kraft i raseriet. Det handler ikke bare om følelser, men om et holdningsbasert, politisk sinne­. Den samme kraften har opp gjennom historien fått mennesker til å protestere og skrive manifester. Hvis man først har kjent den, er det vanskelig å begynne å skrive vakre dikt om blomster, sier Moestrup.

– Hva med verdighet, er det uforenlig med sinne?

Vredeslitteratur kan jo nettopp være en kamp for å vinne verdighet, for de som har vært utelukket fra den. Raseriet er en måte å kreve verdighet på. Raseri­ kan også uttrykke at man er likeglad­ med de kriteriene tradisjonen har satt for verdighet. Ta for eksempel den litterære kanon­. Som kvinne kan man ha god grunn for å si at selve kriteriene for kanoniseringen – de er jeg uenig i – de vil jeg menstruere på!

Moestrup ler, men er alvorlig når hun fortsetter:

Om en kvinnes ropende stemme sier man at den skingrer. Slik bortforklarer man kvinnelig raseri som noe irrasjonelt.

Arven etter Sapfo

Ellen Mortensen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB, og har blant annet jobbet med affekt i litteraturen. Hun er klar på at affekt­ er mer enn følelsesmessige reaksjoner.

– Jeg har særlig vært interessert i affekt som en kraft som går hinsides både psyken og menneskekroppen. Affektene forbinder oss med alt som er, sier Mortensen.

– Det handler om hvordan mennesket lar seg påvirke av verden rundt seg, og selv påvirker den.

Helt siden poesiens fødsel har kvinner skrevet affektivt, påpeker Mortensen. Kroneksempelet er Sapfo, den greske poeten som levde i Hellas en gang mellom­ 630 og 570 f. Kr.

– Sapfo startet en lyrisk tradisjon med utgangspunkt i den subjektive følelsen. Inn i det lyriske trakk hun erotiske og følelsesmessige aspekter: En affektiv opplevelse av verden.

Hysteri

Samtidig mener Mortensen at litteratur skrevet av kvinner ofte har blitt degradert nettopp på bakgrunn av å være for subjektiv og følelsesorientert. På den andre siden har kvinners affekter gjerne blitt framstilt som noe mindreverdig i litteraturen.

Et klassisk eksempel er den gale kvinnen som gjemmes vekk på loftet i Charlotte Brontës roman Jane Eyre. Figuren har vært utgangspunkt for en omfattende studie av kvinnelige forfattere fra 1800-tallet, Sandra M. Gilbert og Susan Gubars The Madwoman in the Attic (1979).

Den gale kvinnen på loftet uttrykker noe som ikke tåles i kulturen vår. Hun representerer en form for ikke-spiselig kvinnelighet, noe utagerende affektivt som ikke passer inn i sivilisasjonens rammer, sier Mortensen.

– Skal det mindre til for at kvinner blir oppfattet som sinte­ – eller til og med farlige i sine følelsers­ vold, enn menn?

Ja, det tror jeg bestemt. Sinne og aggresjon har tradisjonelt sett ikke vært akseptert hos kvinner fordi følelsene er i konflikt med idealet om å gi omsorg og skape trygghet.

LES OGSÅ: – Jeg tror mer på medfølelsen enn jeg tror på sinne, sier Naja Marie Aidt

Politisk raseri

Moestrup mener­ også at galskap har vært en effektiv­ merkelapp å sette på kvinner for å kneble deres sinne. Hun trekker frem Thomas Bernhard som et eksempel på at menns sinte skrift har blitt lest som et positivt­ oppgjør mot urett.

– Bernhard har inspirert meg. Hans stemme leses som et viktig oppgjør med nazismen. Men jeg synes det er galt hvordan det er en større respekt for det mannlige raseri. Kvinnelig raseri har man kalt vanvidd eller hysteri, sier Moestrup.

– Men kvinnelig raseri kan være likeså politisk som det mannlige.

Sammen med Olga Ravn har Moestrup oversatt The Bell Jar, Sylvia Plaths klassiker fra 1963, til dansk. Romanens første setning handler om en politisk hendelse: Henrettelsen av Ethel og Julius­ Rosenberg­. Likevel har boken­ gjerne blitt lest som en privat skildring om en ung kvinne som blir gal.

– Vi var opptatt av at The Bell Jar er en kunstnerroman, og en politisk roman. Det er en sint bok som protesterer mot mange ting i patriarkatet, sier Moestrup.

Kamp og tilbaketrekning

Selv det produktive raseriet har en bakside. Kampen koster. Dette interesserte Moestrup og Aidt i arbeidet med Omina.

– Det som skjer når man har vært sint lenge, er at man blir trett, sier Moestrup.

Amasonene var i gresk mytologi en stamme av kvinnelige krigere. I diktsamlingen skriver forfatterne om en amasone som styrter.

– Denne amasonen kan ikke mer. Hun ser seg selvkritisk omkring og spør: hva har kampen kostet meg? Hva er det jeg har kjempet for? Det er ikke alltid kampen kommer en selv til gode. Dette er et ubehagelig kvinnelig rom vi også må utforske, sier Moestrup, som mener det noen ganger er viktig å kunne trekke seg tilbake.

– Det hører faktisk også med til kampen, og er helt nødvendig for å kunne stå i den, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker