Vil vise oss en fremmed Luther

Kristne soldater fikk av Martin Luther et frelsesløfte som minner om de fundamentalistiske paradisvisjonene til muslimske jihadister: «Skulle du dø der borte, frykt ikke, saligere død kan du aldri finne».

Historiker og Luther-biograf Heinz Schilling går i rette med Luther-mytene.

– I Tyskland liker vi tanken på at den moderne tid og opplysningen startet med Luther – det er tull. Det er ingen direkte linje fra Luther til toleranse, mangfold, demokrati eller opplysning. Europa måtte gjennom en tid med religiøse konflikter. Det som på en side ble en motor for forandring, ga også en tid med fundamentalistiske konflikter som ligner dem vi ser i islam i dag.

– Er det ingen moderniserende elementer ved reformasjonen?

– Nei, ikke direkte. Men det er en dynamikk i de konfliktskapende ideene. Det ligger ikke i Luther selv eller i hans teologi, men det er en konsekvens av den konkurransen mellom tankebygninger som kom ut av det. Den kristne verden måtte gjennom krig, konflikt og fiendskap før man skjønte at slik kunne det ikke fortsette. Når man etter hvert måtte finne løsninger, åpnet det for en ny tid.

LES OGSÅ: Luthers jødehat var tett knyttet til hans teologi

Luther alene

Heinz Schilling reiser nå Europa rundt med sin tunge Martin Luther-biografi i kofferten. Rebell i en brytningstid er tittelen. Den varme mottakelsen blant katolikker begeistrer ham spesielt. For selv om han vil rive ned noen av Luther-mytene, er det ingen tvil om at han plasserer reformatoren i en avgjørende rolle i brytningen mellom middelalder og moderne tid.

Etter at feiringen har pågått i et tiår allerede er mange tyskere lei hele jubileet. Det står Luther utenpå alt, men det er ikke noe Luther inne i feiringen, sier noen.

– Vi har vært for opptatt av å tolke oss selv i lyset fra Luther. Mitt utgangspunkt er det motsatte: Luther er en fremmed for oss, og vi må se etter forskjellene mellom hans tid og vår egen.

Schilling valgte å trekke seg fra sin rådgiverrolle i jubileumsfeiringen.

– Jeg innså tidlig at de ikke ønsket å gå tilbake til Luther. For eksempel påstod Luther-ambassadør Margot Kässmann at Luthers reformasjon førte til at kvinner i dag kan bli biskoper. Jeg protesterte og sa at Luther aldri kunne forestille seg noe slikt. Det hun gjorde var å tolke egne kvinneteologiske interesser inn i Luthers tanker.

LES OGSÅ: Ingen prester ville studere Luther og reformasjonen – selv ikke mot betaling fra bispedømmet

Sirkus og angst

I kofferten har den konservativt velkledde professoren også et par Luther-strømper med den berømte påskriften «hier stehe ich und kann nicht anders». De illustrerer for ham det formidable varesirkuset som følger jubileet. En måte å bringe Luther inn i sentrum igjen vil være å hente tilbake hans læresalmer i gudstjenesten. Der mener han det i dag synges altfor mye nonsens.

– Kirken bør også med stort mot vende tilbake til å snakke om religion igjen og ikke bare om de sosiale konsekvensene av kristendom. En slik kritikk er ikke helt rettferdig om man ikke også nevner at det finnes en annen side i Tyskland. Jeg blir invitert selv i de minste forsamlinger og oppdager at det er en levende interesse for Luthers teologi, forteller Schilling.

– Vi skaper en Luther vi selv liker, sier du. Hvordan ser den fremmede Luther ut?

– Du ser det i religionens rolle. Religion gjennomsyret alt – også folks frykt. Luther kom til den konklusjonen at det bare var Gud som kunne hjelpe ham med engstelsen. Om vi overfører dette til vår sekulære verden, må vi også innse at mennesket ikke kan forandre alt. Luther kan lære oss at vi alle lever under forutsetninger vi ikke kan forandre. Vi er i hans forstand, avhengige av Gud.

Flere som stod

Schilling understreker at han ikke er teolog, men historiker med spesiell interesse for overgangen fra sen middelalder til nyere tid.

– Jeg forsøker også å være mer rettferdig mot hans motstandere Karl 5. og pave Leo 10. De berømte ordene «her står jeg og kan ikke annet» – er også noe Karl 5. kunne ha sagt.

Slik vil Schilling korrigere bildet av Luther som den eneste religiøse helten med de dype tankene.

– Om Karl 5. ble det sagt at han ikke forstod Luther fordi han ikke kunne tenke religiøst. Det er fullstendig nonsens. Han var dypt religiøs, men med andre forutsetninger og andre konsekvenser.

Han synes ikke det gjør Luther mindre at han var en av flere reformatorer. Neste år kommer hans nye bok som har fått tittelen 1517 fordi han gir det globale overblikket over reformasjonsåret.

LES OGSÅ: «Vi kan takke Luther for at homofilie nå får gifte seg i kirken»

Spark til EU

– Hva er den evigvarende effekten av reformasjonen?

– Differensieringen i Europa. Vår ulike kulturer er i høy grad skapt av de ulike trosretningene. Hvert folk i Europa ble formet av reformasjon eller motreformasjon og ulike versjoner av begge. Det ga ulikheter i vår tro og vår tenkemåter. Jeg synes det er det store med Europa at du alltid må tenke at selv om vi er av samme rot, så må vi akseptere disse forskjellene. Jeg mener de tar feil i Brussel når de jobber for at vi skal kvitte oss med disse forskjellene, sier den vennlige professor.