Vil treffe mage, hjerte og hode med store spørsmål

– En god film skal treffe deg i både magen, hjertet og hodet. Eksistensielle temaer gjør gjerne 
det.

Filmprodusent Kristine Knudsen lanserer nå filmen Hevn. For to år siden produserte hun Nåde, som var med i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Berlin.

– Hevn er et thrillerdrama, og da sier sjangerkonvensjonene at seeren aldri må få lov til å kjede seg. Men jeg vil samtidig at de skal sitte igjen med noe av ­betydning, noe livsbejaende.

– Hva innebærer det i en film om hevn?

– At hovedpersonen har forsøkt å oppnå rettferdighet. Men vi sitter også igjen med en ­ambivalent følelse og et spørsmål om det hun gjorde var riktig, sier Knudsen.

LES ANMELDELSEN AV SANGEN FRA HAVET: «Eit stykke animert filmmagi»

Hevn er løst basert på romanen Dukken i taket av Ingvar Ambjørn­sen, og handler om ­Rebekka, som reiser til en liten bygd på vestlandet for å hevne lillesøsteren, som nettopp har tatt livet sitt. Søsteren ble utsatt for seksuelle overgrep da hun var 13, og Rebekka reiser til bygden med en kniv i håndvesken.

En større hevn

– Der opp­søker hun overgriperen, som er hotellsjef og en respektert mann i bygden. Rebekka skjønner 
etter hvert at det er en større hevn å ta ham ned fra pide­stallen enn å bruke vold, og prøver å 
snu ­bygden mot ham, forteller Knudsen.

Utstøtt i bygden

Kristine Knudsens far var prest, og forklarer sin rare dialekt med at hun er født i Trøndelag, oppvokst i Finnmark, tilbrakte ungdoms­tiden på Voss og har i tillegg bodd i Bergen og på Lillehammer. Nå bor hun i Berlin og Bergen, ­driver et produksjonsselskap — Den siste skilling — og lager film både i Tyskland og Norge.

LES OGSÅ: Kvinnene stadig viktigare i Bonds liv

Både hun og regissør Kjersti G. Steinsbø vet hvordan det er å vokse opp i en liten bygd på Vestlandet.

– Bygdedyret står ofte sterkt, og det kan være vanskelig å være den unge jenta som blir utsatt for overgrep av en mann som har høy status i lokalsamfunnet. Ofte får gjerningsmannen kort straff, mens offeret lider under over­grepet resten av livet.

– Det er lett å tenke på Vågå-saken når du sier dette?

– Filmen er ikke direkte inspirert av den saken, derimot av en bok, men det er flere som trekker den parallellen, ja. Vi vet at det er veldig mange lignende saker og at det viser hvor aktuelt dette temaet er. Det viser også tilbakemeldingene fra de som har sett filmen, sier Knudsen.

Lys og mørke

Både hun og ­regissøren har vært opptatt av at filmen ikke skal være en svart-hvitt-­fortelling. Rebekka er ikke en hevner slik vi ser i Kill Bill, men derimot både sterk og skjør. Dessuten er overgriperen en 
veldig sympatisk mann, en ­såkalt tilsyne­latende vanlig familiemann.

– Vi vil at ­diskusjonen skal være reell. Spørsmålet vi har stilt oss er: Hvor langt er hun villig til å gå? Og hvor langt ville en selv vært villig til å gå i en slik situasjon?

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Filmen er spilt inn i Fjærland i Sogn. Der fant de en location med både lys og mørke.

– Det er et vakkert landskap, 
med fjord og høye fjell, men ­fjellsidene kan fort oppleves 
klaustrofobiske. I tillegg er ­fjorden 1.300 meter dyp, så ­under denne overflaten kan 
bygden skjule mye, sier Knudsen.