Vil takke nei til samordnet valg

Å legge kirkevalgene sammen med politiske valg, gjør det lettere for folk å stemme. Valget foregår ikke i kirken i tilknytning til en gudstjeneste, men i skoler og samfunnshus mens det norske folk likevel er der for å gi sin stemme til politikere.

– Når kirken nå er blitt frue i eget hus, må hun ta styringen, mener Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

Anbefaling

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til ny tros- og livssynslov, og Kirkemøtet i det største trossamfunnet skal denne uka gi sitt svar.

– Jeg skal høre på dere først, sa kulturminister Trine Skei Grande i sin tale til Kirkemøtet.

På Kirkemøtes bord ligger det en anbefaling om at valgene bør forbli samordnet. Biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, er kritisk. I Kirkemøtets generaldebatt gjentok han sin kritikk fra høringsrunden, som handler om at samordningen av valgene er i strid med skillet mellom kirke og stat. Han mener også at dette gir Den norske kirke en særfordel som andre trossamfunn er avskåret fra.

– Det betyr at vi fastlegger ikke bare tid og sted for valgordningen, men også at det for all framtid skal være direkte valg. Hvis Kirkemøtet noen gang skulle komme på noe annet, så må vi gå til Stortinget og be om det. Det kan ikke være rett, sa biskopen i sitt innlegg.

Biskopen ser for seg et valg som gjerne legges til andre lokaler enn kirken, og der det er mulig å finne en mellomløsning når det gjelder lister. Han ønsker ikke å innføre politiske lister slik som i Sverige, men ser for seg lister som kort presenterer den enkelte kandidat.

Utnytter fordeler

– Hvilke andre argumenter ser du for å skille valgene?

– Det er først og fremst prinsipielle innvendinger. Å legge politiske valg sammen med kirkelige svarer ikke til det nåværende forhold mellom kirke og stat. Jeg mener det er å utnytte majoritetskirkens fordeler. Det er da også en unison holdning blant andre trossamfunn. Vi bør gå inn for størst mulig grad av likebehandling, sier Nordhaug.

I et annet punkt blir Kirkemøtet anbefalt å slutte seg til «prinsippet om likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn». Biskopens ønske om størst mulig grad av likebehandling kan også punktere når Kirkemøtet eventuelt vedtar en uttalelse der de «vil understreke at likebehandlingsprinsippet ikke nødvendigvis betyr at betingelsene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er eller skal være identiske.»

LES MER: – Kirken må ta tilbake sin egen autoritet

Flest mulig

Knut Lundby er kirkemøtemedlem fra Oslo bispedømmeråd. Religionssosiologen mener at målsettingen om et kirkelig demokrati er innbakt i lovens omtale av kirken som en folkekirke. Han viser til Grunnlovens paragraf 16 som sikrer religionsfriheten og fastslår at Den norske kirke fortsetter å være «Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

– Fordi mange er under 15 år, har ikke alle kirkens 3,7 millioner medlemmer stemmerett, men vi må ha en ordning som gjør det mulig for så mange som mulig å delta. Det er begrunnelsen for at kirken kan gå inn på en samordning av valgene.

Han er uenig med biskop Nordhaug.

– Jeg tror det ligger et ønske bak om at det skal være et smalere grunnlag for valget. Jeg ser at det gir et annet opplegg enn for andre trossamfunn, men det er grunnet i Stortingets ønske om et styrket kirkedemokrati, sier Lundby.

På spørsmål om hva som må til for å oppnå like stor valgdeltakelse som ved forrige kirkevalg, svarer Nordhaug:

– Da må vi stemme om likekjønnet vigsel igjen. Den store deltakelsen var et resultat av at det var en sak som mobiliserte.

[ Følg Kirkemøtet direkte her ]

Ikke halvpolitisk

Sofie Braut er medlem av Kirkemøtet fra Stavanger bispedømme. Hun synes Nordhaug har et viktig poeng.

– Å skille valgene kan være et viktig signal om at kirken er et annerledes sted. Det kan ivareta kirkens integritet og signalisere at kirken ikke er en interesseorganisasjon eller en semipolitisk arena, sier hun.

Å lovefeste at valget skal foregår på en spesiell måte finner hun prinsipielt betenkelig. Hun ser det også som en forfordeling av andre trossamfunn.

– En samordning av valgene kan synes å bunne i den gamle tanken om at kirke og stat går hand i hand.

På spørsmål om hvilken valgordning hun ønsker seg, svarer hun at hun ikke er ferdigtenkt på det.

– Men valget har sitt utspring i kirken og menigheten sitt liv, sier Braut.

Vil forenkle

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er en sterk forsvarer av samkjøringen.

– Jeg mener det er svært viktig for økt tilgjengelighet og oppmerksomhet om valgene. Jeg kan se at det er problematiske sider ved det prinsipielt, men det avgjørende er at valgene blir gjennomført med et skille slik at det er tydelig hva som er kirkevalg. Det er jo ikke slik at vi samarbeider med kommune og stat om valgene, sier Raaum.

– Om kirken vil endre på dette, må man gå til Stortinget for å få til en lovendring. Er ikke det i strid med kirkens nye selvstendighet?

– Alle lovendringer må vi uansett til Stortinget med.

– Hva sier du til at Dnk med dette får en særfordel andre trossamfunn ikke får?

– Jeg kjenner ikke til at det er noe annet trossamfunn som har et valg som er i nærheten av det omfang som Dnk har, svarer Raaum.

– Finnes det andre måter å øke valgdeltakelsen på enn slik samkjøring av valg?

– Å ja, vi jobber med å forenkle og gjøre det lett for velgerne å ta stilling ved valget, sier Raaum.