Kultur

Vil lære oss å lese Bibelen

Ordet frelse er uforståelig utenfor kirken, og de som er innenfor bruker ordet på en måte urkirken ikke ville forstått. Marcus J. Borg ville redde språket og avskaffe helvete.

På dagen 500 år etter at Luther offentliggjorde sine teser, lanseres den første norske oversettelse av teologen Marcus J. Borgs. Forlaget mener det er på høy tid med en ny reformasjon. Oversetteren av Gjenoppdag kristendommen er sokneprest i Sagene menighet, Knut Rygh.

– Tradisjonelt ligger poenget med Jesus i hans død. For Borg ligger poenget i Jesu liv. Frelsen ligger i hans kraft til å forvandle, og handler derfor om noe på denne siden av døden og ikke den andre, sier Rygh.

Boka peker på at av de rundt 400 gangene frelse forekommer i Bibelen, er det bare noen ganske få som handler om et liv etter dette.

Marcus J. Borg skrev boka Gjenoppdag kristendommen fordi han ord som frelse, nåde, synd og tilgivelse blir forstått fjernt fra det han oppfatter som det bibelske og historiske innholdet.

Etterlyst

Bjørn Eidsvåg er blant dem som er inspirert av Borg. Han har lest teologen i sitt arbeid med å finne en Jesus som har betydning i dag. Han opplever Borgs tilnærming som frigjørende og at teologien hans «bidrar til å kle av min tros abrakadabra».

– Hvor mye påvirket hans tanker forestillingen Etterlyst: Jesus?

– Bøkene hans har vært viktige bidrag til spørsmålene vi stiller i Etterlyst: Jesus. Hva betyr det at han døde for våre synder? Hvordan skal vi forstå at han er Guds sønn? Er det virkelig min personlige frelse som er hovedsaken i vår tro? Kan frelse bety noe annet enn å unnslippe fortapelsen? Hva betyr det at Bibelen er Guds ord?

– Hva er det mest radikale i det han sier?

– Avskaffelsen av den objektive forsoningslæren - altså Jesu offerdød for oss arme, syndige mennesker, vil nok av mange betraktes som veldig radikalt. Og så tror jeg at det fremdeles er slik at veldig mange ikke skjønner vitsen med å tro dersom det ikke handler om å unngå fortapelsen. Det er en veldig mørk skygge som har ligget over det glade budskap i århundrer, sier Eidsvåg.

Bokstavtro

Borg gyver løs på det han kaller «himmel-og-helvete-kristendom». En årsak til at vi grunnleggende misforstår begrepene er at vi legger en bokstavelig tolkning til grunn. Han mener det fører til at de sentrale begrepene blir redusert og forvrengt. Borg hadde først tenkt å kalle boka Frelse det kristne språket, men innså at ordet frelse var et av ordene som måtte reddes.

– Å bli frelst betyr å bli satt fri fra slaveri eller fangenskap, ikke å bli frelst fra våre synder. Slik forstått trenger det kristne språket og de kristne grunnbegrepene å bli frelst, å bli satt fri fra sitt fangenskap i samtidens bokstavelige lesning og himmel-helvete-rammeverk, skriver Borg.

På helvete løs

Forsoningslæren er ikke det eneste som avskaffes. Borgs norske forlegger Svein Gran påpeker at etter Ole Hallesbys helvetespreken i 1953, har Den norske kirke sluttet å forkynne helvete.

– Man har gått stille ut av rommet, uten å rydde opp. Kirken har ikke gjort opp boet og heller ikke utarbeidet en helhetlig teologi som formidler en kristendom uten de to utganger, mener Gran.

Oversetter og sokneprest Rygh tror forkynnelsen om de to utganger på livet vil variere etter som hvilket landskap du er i.

– Jeg tror tiden er overmoden for å kaste tanken om helvete på den idéhistoriske skraphaugen. Kirken har ikke gjort det. Det ligger fortsatt i krokene. Det straffende gudsbilde er et paradoks det er på tide å ta et ordentlig oppgjør med. Vi sitter stille og håper bare folk skal glemme det. Frelst betyr ikke å være frelst fra helvete, men innebærer en forvandling her, sier Rygh.

Domsglede

Professor emeritus Notto Thelle er glad for Borgs invitasjon til nytenkning. Han kjenner seg igjen i Borges vektlegging av at frelse i Bibelen handler om utfrielse fra slavekår og frigjøring fra undertrykkelse og bare en sjelden gang handler om de dødes oppstandelse. Thelle har også utfordret til et oppgjør med forkynnelse om helvete.

– De fleste forsøk på å ta opp igjen diskusjonen dør fort bort. Oppgjøret er ikke tatt videre i en offentlig refleksjon. Kanskje kan Borges bok bidra til at det ikke bare blir en skyttergravskrig, men en meningsfull samtale, sier Thelle.

– Hva kan en ny forståelse innebære?

– Gjennom bøker har jeg forsøkt å invitere til samtale for eksempel om dommen. Dommedag er et gledens budskap om at endelig er det en som skal bringe retten fram til seier, sier Thelle.

Påtroppende oslobiskop Kari Veiteberg tror også at Borgs bok kan åpne for samtale.

– Han formidler det alle teologer har lært på studiet, men ikke alltid formidler fra prekestolen: At Bibelen må tolkes og formidles og at ord og begreper betyr noe annet og blir fortsatt annerledes i dag, enn de gjorde for hundreår siden, og ikke minst hva de formidla på Jesu tid. Jeg har samtaler med folk som er skada av usunn forkynnelse. Noen er blitt skremt med helvete. Det er en viktig etisk ting at sånn kan en ikke gjøre, sier Veiteberg.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur