– I klimadebatten har kjøt blitt den store stygge ulven, men kjøtprodukta til hunden og katten har ikkje blitt kasta lys over. Det nyttar ikkje berre å kritisera delar av kjøtproduksjonen, seier professor i husdyrernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Odd Magne Harstad.
Lite konkret
Harstad uttala nyleg til forskning.no at kjæledyrindustrien har sloppe unna klimamerksemd. Han opplever at mange som snakkar høglytt om klima og miljø knytt til kjøtproduksjon, vegrar seg for å ta opp den same tematikken når det gjeld kjæledyr.
Det same problemet ser han innanfor forskinga. Ifølge Harstad finst det altfor få konkrete tal på klima- og miljøpåverknaden til kjæledyra. Harstad sjølv har rekna seg fram til at hundar og kattar i Noreg står ansvarleg for tilsvarande utslepp som 200–250.000 bilar. Utsleppa kjem i all hovudsak frå fôrproduksjonen til kjæledyra. Omkring 80 prosent av dette fôret blir importert.
LES OGSÅ: Frå hundehuset til spa-weekend.
Eige fôr
– I tillegg legg fôrproduksjonen berre til kjæledyra i Noreg beslag på jordbruksareal som svarar til 50.000 fotballbanar, fortel Harstad.
Sjølv om fôrproduksjonen også tek i bruk biprodukt frå kjøtproduksjonen, som menneske ikkje et, meiner han dette ikkje er eit godt argument.
– Det er framleis mykje av kjøtet i fôrproduksjonen som kunne vore menneskemat. I tillegg vil etterspurnad etter biprodukt også bidra til auka kjøtprodusjon, seier Odd Magne Harstad.
Han trur at forbruksendringar innanfor kjæledyrkost har bidratt til at utslepp knytt til kjæledyrhald har auka.
– I dag er det ikkje slik som det var tidlegare. Då fekk kjæledyra det som var igjen av matrestar frå menneska. No kjøpar dei aller fleste eige fôr til kjæledyra, fortel professor Harstad.
Han ser likevel at kjæledyr er særs viktig for mange og han ønskjer ikkje å legga skam på alle dei eigarane som har dyr.
– Mange einslege har kanskje ikkje noko anna enn ein hund eller katt i livet. Det skal ein ikkje undervurdera, samstundes som påverknaden til kjæledyra ikkje kan gå heilt under radaren heller, seier Harstad.
LES OGSÅ: Klone hunden din - eller en mammut?
Katt og klima
Forfattar og katteeigar Amalie Kasin Lerstang ser på seg sjølv som bevisst vala hennar i eit klimaperspektiv. Ho et særs lite kjøtt, kjøper lite klede, har ikkje bil, vel å fly lite. Men sjølv om ho et lite kjøt, er katten hennar heilt avhengig av kjøt i kosthaldet. Slik er ho einig med Harstad og ser at hundane og kattane har sloppe lett unna det til no. Ho trur mange glatt hoppar over det å tenkja på klimapåverknaden til dyra, nett fordi dei har glidd så tett inn i liva våre.
– Dei har jo nesten blitt som borna til mange. Ein ønsker jo ikkje å putta dei inn i det same klimarekneskapet, seier Lerstang.
Då ho fekk katten for sju år sida tenkte ho ikkje stort over at også han hadde klimautslepp knytt til seg. Etter kvart har ho blitt meir medveten, men innrømmer at det å putta katten i klimarekneskapet ikkje bare er lett. Skulle ho laga ei kynisk liste over dei mest naudsynte tinga å ha, så kjem kanskje ikkje katten øvst. Ho ser at det å ha kjæledyr inneheld eit snev av egoisme.
– Eg innrømmer at det ikkje finst ein allmenn bruksfunksjon for katten. Den er jo her berre for min eigen trivnad, fortel ho.
LES OGSÅ: Prest tror han vil møte hundene sine i himmelen
Bygdekatt
Ein ting er klimautslepp, men i eit lokalt miljøperspektiv gjer også katten alvorlege inngrep. Norsk Ornitologisk Forening gjorde tidlegare i år ferdig ein rapport kor dei rekna med at kattar tek livet av sju millioner fuglar kvart år, berre i Noreg. Dei håpar folk tar større ansvar for kattane sine, blant anna ved å gjera fuglar og mus ei teneste ved å «hengja bjølla på katten» og ved å halda dei meir inne på kveldstid og i morgontimane.
Amalie Kasin Lerstang tok nyleg med katten og flytta frå Oslo til Notodden. Har bykatten blitt meir av ein bygdekatt, og kome nærmare byttedyra og fuglelivet? Her tek ho katten i forsvar og seier han manglar evnane som skal til for å fanga fuglar.
– Eg har ein veldig pysete katt. Såvidt eg veit har ho aldri drepe ein einaste fugl, berre ein sommarfugl ein gong, fortel Lerstang.
– Det kan jo likevel henda eg er som ei blind mor som ikkje vil sjå ugagnet til barnet sitt, innrømmer ho.