Vil ikke lenger være Soldat-Ellen

I dag er 32-åringen trosopp­læringsleder i Manglerud menighet. På fritiden jobber hun med det nye albumet sitt, som kommer på selskapet Grammofon i løpet av året.

Debutplata Beloved Intruder kom på eget selskap i 2008. ­Aftenposten kalte det «en usedvanlig vellykket platedebut». Mye er annerledes denne gangen. Ikke bare fordi hun har ­giftet seg med Dan, og fått datteren ­Sofie. Men fordi det indre åndelige landskapet hennes har ­endret seg radikalt siden sist.

– For ti år siden handlet alt om en streng Gud som forventet at jeg ga absolutt alt for ham. Det forsøkte jeg også, til det selvutslettende. Jeg ville være den perfekte kristne. Det endte slett ikke bra.

Nåde

I dag hviler hun i at Gud er glad i henne, uansett. Hun smiler ofte under praten på Kulturhuset i Oslo. Gleden over å skulle formidle ny musikk, og nye tekster, med et bredere nedslagsfelt enn sist, gjør henne godt. Lettelsen over å ha funnet seg selv som noe annet enn en «kriger for Herren», er stor.

Hun har diskutert dette med Rut Helen Gjævert, kvinnen bak VGTV-serien Frelst, som har vært igjennom omtrent den samme kverna som henne selv.

– Jeg hadde angst og depresjon, og måtte bygge meg opp gjennom terapi – noe jeg fortsatt står i. Møter med folk som er mer opptatt av Guds nåde enn krav, hjelper meg å definere meg selv og troen min på nytt.

– Synger du om dette på de andre låtene på det nye albumet også?

– Sangene handler om alt fra bitterhet, over at det ble slik det ble med «Soldat-Ellen», til å tilgi,­ gifte seg, lære seg å dele det vonde­ i tillegg til det gode med min kjære, få barn, og miste noen jeg var glad i.

LES OGSÅ: – Jeg var redd for å ikke leve opp til standarden

Tøft

Ellen Miles bodde i Australia til hun var 13 år. Faren kommer fra landet «down under», moren er fra Norge, langt oppe i nord. Da familien flyttet til ­Sandefjord for snaue 20 år ­siden, hadde allerede Ellen i flere år spilt inn sanger og dikt på kassetter. Behovet for å uttrykke seg musikalsk og poetisk, har vært en del av henne fra hun var sju, forteller hun. Det har ikke bare vært solskinnshistorier.

– Jeg hadde det ganske tøft som barn.

Hun vil ikke gå nærmere inn på det, bortsett fra at det har med psykiatri å gjøre. Og at det førte til en gryende selvforakt.

– Det var en hjelp å kunne­ samtale med Jesus i bønn. Det var nært, godt, og virkelig.

Soldat-Ellen

Hun ser ikke bort fra at problemene i oppveksten kan ha medvirket til at hun et stykke ut i tenårene søkte seg til karismatiske miljøer i Norge. Her fant hun trygghet og vennskap, men også næring for selvforakten.

– Jeg slukte alt som handlet om en kravstor Gud – om å lytte til, og adlyde ham, alene. Jo mindre jeg lyttet til meg selv, jo bedre. Det er dét singelen «Soldier Baby» handler om: «Soldat-Ellen», som kjempet mot alt som ikke var perfekt i min åndelige verden hvor jeg aldri ble fornøyd. Og «Barnet Ellen», som sårt trengte hvile, omsorg og nåde.

Sakte seg vissheten inn i henne om at Gud ikke var streng, men nådefull. Midt i prosessen fikk hun jobb som trosopplæringsleder i Strømmen kirke.

– Det var en trygg og inspirerende jobb, både menneskelig og trosmessig. Da jeg fortsatte i samme type jobb i Manglerud kirke, opplevde jeg det samme. Jeg hadde da funnet gudsrelasjonen jeg hadde søkt etter, i en luthersk teologi hvor Gud var like mye til stede i tvil og bitterhet som i tro og glede.

LES OGSÅ: – Jeg er tiltrukket av triste sanger

Mørke og lys

Det nye albumet er skrevet gjennom hele denne prosessen. Derfor er det både mørke og lys, fortvilelse og glede.

– Det er jo slik livet er, også som kristen. Hadde jeg ikke kommet fram til dét, hadde jeg nok ikke lenger hatt noen tro.

Mens hun ikke følte seg hjemme noe annet sted enn inni den kristne­ bobla da det forrige albumet kom, vil hun denne gangen være der folk ønsker å høre henne.

– Forrige gang var jeg også redd den sekulære musikkbransjen. Nesten like redd som jeg var for å skuffe Gud. Nå er jeg ikke lenger redd.