Vil hindre at Stiklestad kuppes politisk

I 2030 vil det være 1000 år siden slaget på Stiklestad. Det er ikke den eneste tusenårsmarkeringen i vente: 2021 markerer møtet mellom Olav Haraldsson og Dale Gudbrand og kristningen av Gudbrandsdalen. 2022 opprettelse av Eidsivatinget. 2024 innføring av kristenretten på Moster. Og samme år er det også en 750-årsmarkering for Magnus Lagabøtes landslov.

Det er tankesmien Skaperkraft som setter markeringene i sammenheng. Nå lanserer de prosjektet «Jubileenes tiår – På vei mot 2030». Slik vil de sette kritisk søkelys på hvordan markeringene bidrar til å definere «den store fortellingen» om Norge.

Nytt kart

– Vi ser at disse nasjonale markeringene både kan brukes og misbrukes. Vi ser også at vi lever i en ustabil periode, med populistiske og nasjonalistiske strømninger, med en individualistisk kultur og mye polarisering, og hvor det politiske kartet er i ferd med å endre. Vi vil bidra til at de kreftene som ønsker å bygge sterke og inkluderende felleskap tar ledertrøya i forbindelse med de forestående jubileene, sier Øyvind Håbrekke, faglig leder i Skaperkraft.

Prosjektet lanseres 14. mai med et seminar i Oslo. Det har tittelen «Kan vi feire en nasjon i nasjonalismens tid?».

– Hvorfor tar Skaperkraft tak i dette?

– Vi trenger brede diskusjoner om spørsmål som reises i kjølvannet av disse markeringene. Og med vår kristne basis er det naturlig at vi interesserer oss for markeringene, fordi de har betydd så mye for utviklingen av Norges kristne kulturtradisjon. Vi ser at det er mange myter om dette, og mye kunnskapsmangel.

– Er det også en reaksjon på de siste års politiske bruk av begrepet 'kristen kulturarv'?

– Jeg vil heller si at vi de siste årene har sett behovet for å få et bevisst forhold til vår historie, arv og tilhørighet. Det har skapt noen muligheter til å diskutere spørsmål som hva betyr innføringen av kristenretten? Hva betyr det at Norge ble del av det kristne, europeiske fellesskapet? Hva skal vi være stolte av? Hva vil vi endre? sier Håbrekke.

LES OGSÅ: Olav den helliges rolle er overdrevet, mener historiker

Nasjonskirke

Olaf Aagedal ved KIFO er en av redaktørene bak boken Kunsten å jubilere (Pax, 2017). Han forsker på såkalt minnepolitikk, som enkelt sagt handler om hvordan fortidige hendelser brukes til å fremheve bestemte verdier og interesser i samtiden.

– Hva kan vi vente oss av 2030?

– Det som helt sikkert kommer opp i forbindelse med Stiklestad, er spørsmålet om hvor riktig og viktig det er å feire Olav Haraldsson. Han var også en brutal kriger – et barn av sin tid – men hans død fikk en kolossal virkningshistorie. Et annet aspekt handler om det som vil være noe av Den norske kirkes interesse ved å markere dette. Fordi statskirken er lagt ned, og kirkens offentlige side er mindre tydelig, blir det desto viktigere å markere kirken som en nasjonskirke. En som forsvarer sin plass ved å vise til at den har vært viktig for å bygge nasjonens verdigrunnlag. Vi vil ganske sikkert få høre mange taler om dette. Men da kommer spørsmålet: Kan vi – i et flerkulturelt samfunn – bygge en nasjon på et religiøst grunnlag?

LES OGSÅ: Skyggesidene slapp fram i reformasjonsjubileet

Trøndelag

Diskusjonen er allerede i gang i forbindelse med spørsmålet om Stiklestad burde bli et flerreligiøst senter. Og apropos Stiklestad:

– Bak alle slike jubileer ligger det kommersielle, politiske og ikke minst regionale interesser. Og vi vil nok se at Trøndelagsregionen vil ha sterke interesser i det å markere Stiklestad og Nidaros som Norges religiøse sentrum.

– Hvor stor er faren for at jubileet kuppes av høyreorienterte krefter?

– De som skal lage disse jubileene er nødt til å være særlig oppmerksomme på utfordringen med nasjonalistiske krefter, men også det som handler om å skulle bygge en nasjon på et religiøst grunnlag. Jeg vil si vi er heldige som har 1814 og ikke 1030 som grunnlag for nasjonaldagen. 1814 har tross alt er et mer sekulært grunnlag. Det er enklere i vår tid å forholde seg til Eidsvoll enn Stiklestad, mener Aagedal.

LES OGSÅ: Ytre høyre feirer Olsok

Harari

Skaperkraft har initiert samarbeid med akademiske miljø og jubileumsarrangører, og planlegger artikkelserier, filmer og foredragsserier. En referansegruppe ledet av Henrik Syse (PRIO) følger arbeidet, mens Bjørn Are Davidsen er hyret inn som rådgiver. Han har gjennom sitt forfatterskap bloggen Dekodet, markert seg som en myteknuser når det gjelder historie og religion.

– Blant 'folk flest', for å si det enkelt, høres mange underlige oppfatninger rundt denne tiden, altså middelalderen, dens politiske forhold, vitenskapssyn og kvinnens posisjon, sier Davidsen, og mener dette reflekteres i enkelte lærebøker, samt populærvitenskapelige tidsskrifter og bøker.

– Et av de grelleste eksemplene jeg har sett, er en norsk forfatter som sammenlignet kristningen av Norge med at IS tok makten. Et annet eksempel er Yuval Hararis bestselger Sapiens, hvor tiden mellom år 1.000 og år 1.500 fremstilles som en slags 500-årsnatt. Saken er at i middelalderen skjedde det dramatiske ting som er lite kjent for mange. Det gjaldt utvikling av lovverk, skrivekunst, kontakt med antikke tradisjoner og teknologutvikling. Og disse historiene er det viktig å få løftet frem, sier Davidsen, og sier også en romantiserende middelalderfortelling kan bli en fallgruve:

– Middelalderen har noen standardfortellinger som hver på sin måte gir et skjevt bilde. Derfor ønsker vi å løfte frem fagfolk som har et seriøst blikk og kjennskap til kildene, og som kan fortelle historien fra litt ulike vinkler.

– Krevende

Olav Aagedal sier et trekk ved vår tids jubileer er at de er opptatt av debatt, kritikk og refleksjon.

– Og hvis dette ikke hadde fått plass, ville det blitt en storm mot jubileet som et forsøk på å forenkle historien, sier Aagedal, men peker på at det også forventes at jubileet må være mer enn en rent akademisk samtale mellom historikere:

– Det er faktisk en nokså krevende kunst å jubilere, konstaterer han.