Musikk

Vil ha fairtrademerking av musikk

Musikkbransjen vil merke musikk på samme måte som vi merker rettferdig kaffe. Dermed skal forbrukerne vite at komponist, tekstforfatter og artist har fått ordentlig betalt.

Idéen til en fairtrademerking av musikk oppsto i Canada, der canadiske og amerikanske rettighetsorganisasjoner har gått sammen om å danne initiativet Fair Trade Music. Tanken bak forslaget er at fairtrade-merking av andre varer, som for eksempel kaffe, har vist at forbrukerne er villige til å gjøre etiske valg når de har et alternativ som er enkelt å forstå.

LES OGSÅ: Sju av ti nordmenn strømmer musikk

Global utfordring

– En fairtrademerking er en mulighet til å skape noe som appellerer til folks rettferdighetssans, sier Ingrid Kindem, som er styreleder i Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA).

Hun forteller at NOPA jobber med et forslag om fairtrademerking av musikk, i samarbeid med sin danske søsterorganisasjon, Danske Komponister og Sangskrivere. I forrige uke lanserte de danske organisasjonene sitt engasjement i Politiken.

– Vi vil understreke at det å lage musikk koster blod, svette og tårer. Det kan ta tre år å lage et album, og så kan man plukke det ned gratis på Youtube. Det sier seg selv at det er en forvrengning i forretningsforholdet mellom forbruker og avsender, sier Susi Hyldgaard, som er talsperson for initiativet, til Politiken.

NOPA har satt ned ei arbeidsgruppe som skal jobbe med å utvikle en bærekraftig betalingsmodell for musikk. Ingrid Kindem mener verden følger med på hva som skjer på dette feltet i Norden fordi vi var tidlig ute med å gi brukerne digital tilgang til musikk og er aktive brukere av strømmetjenestene.

– Rettferdig fordeling av inntektene er et problem verden over, så vi må slå oss sammen og finne ordninger som fungerer globalt, så både de som lager, framfører og produserer musikk får pengene sine, og dermed muligheter til å skape ny musikk.

Foreløpig er fairtrademodellen på planleggingsstadiet, og NOPA jobber med å hente inn tall og forskning som modellen kan baseres på.

– Utøverorganisasjonene og platebransjen er ikke fiender, vi er fullstendig klar over avhengig av hverandre og at vi må samarbeide om dette, sier Kindem.

LES OGSÅ: Musikkbransjen har utryddet piratkopiering

Konkurransefortrinn

– Jeg syns fairtrademerking er et kult konsept, men hvorvidt det vil ha en effekt, er jeg mer skeptisk til, sier Daniel Nordgård.

Han er forsker ved Agderforskning og har undersøkt pengestrømmene i norsk musikkbransje. Nordgård mener det er viktig at en eventuell fairtrademerking ikke bare blir et dyrt merke man putter på et produkt.

– Det kan ikke bare være enkelt å forstå, det må faktisk skje en kontraktendring.

Nordgård tror en ny merking kan gjøre at det kommer strømmeplattformer som spesialiserer seg på mer rettferdig musikk, fordi det vil være et konkurransefortrinn. Et eksempel på noe tilsvarende er det britiske plateselskapet Beggars Banquett, som tidligere spesialiserte seg på en 50/50-fordeling i strømmeinntektene mellom artist og plateselskap, noe de nå har gått bort fra igjen.

– Jay-Z og Tidal har sagt at de vil lage en plattform som er mer rettferdig for musikere. Det betyr at de tror det er noe publikum vil ha, sier Nordgård.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han er usikker på om forbrukerne bryr seg om hvordan pengene blir fordelt.

– Det er ganske kompliserte pengestrømmer i bransjen, og jeg tror ikke den jevne forbruker satt seg inn i hvordan pengene blir fordelt.

Han tror likevel at mange har fått med seg diskusjonen rundt den såkalte pro-rata-fordelingsnøkkelen. Den gjør at pengene i en strømmetjeneste blir fordelt ut ifra den totale strømmingen, og ikke ved at de pengene den enkelte bruker betaler inn, blir fordelt ut ifra de artistene den brukeren hører på. Denne modellen favoriserer de internasjonale artistene som blir strømmet mest totalt, og hjelper ikke mindre artister med en dedikert fanskare.

LES OGSÅ: Kirkelig kulturverksted kutter strømming

Bevisstgjørende

Anja Nylund Hagen, som jobber med en doktorgrad om publikums bruk av musikkstrømmetjenestene ved UiO, tror at en fairtrademerking kan være bevisstgjørende for forbrukerne.

– Selv om de fleste ikke er opptatt av dette i det daglige, støtter brukerne at opphavspersonene skal få rettferdig betaling. En merkeordning kan derfor ha et potensial til å trigge publikum til å ta et aktivt valg, sier Hagen.

Nå som det finnes flere strømmetjenester på markedet, vil flere ønske å lage noe som skiller tjenestene fra hverandre.

– Om det er et gratistilbud, ekstra god lyd, eksklusivt materiale eller en fairtrademerking, så er det en måte å skille seg fra de andre på, sier Hagen.

LES OGSÅ: – Norske kunstnere tenker ikke på miljøet

Vil merke notene

Cathrine Ruud, generalsekretær i Musikkforleggerne, sier at en fairtrademerking er en viktig sak for dem.

– Vi ser mange sider på nett som tilbyr notefiler og sangtekster uten noen form for betaling. De fleste større musikkforlag har i dag nedlastningssider for noter eller jobber med å få dette på plass, og av dette salget så får opphavsmenn og rettighetshavere sin andel av salget slik den er spesifisert i avtalene, sier Ruud.

Hun sier Musikkforleggerne vil jobbe aktivt i tiden framover med å få merket medlemmenes sider med et fairtrade-stempel, slik at kundene skal være helt sikre på at skapere av verkene får betalt for bruken av sitt åndsverk.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk