– Nå koker det skikkelig, sier Svein Inge Olsen, festivalleder for Protestfestivalen.
De hete debattene er allerede i gang i Kristiansand, melder han, godt forberedt på Facebook.
Årets hovedtema er «La oss leve for hverandre», oppkalt etter dansebandlåta som tok Norge med storm for 50 år siden.
Endringer
Det er mye som skal diskuteres i Kristiansand denne uka. Lokalvalg, ulikhet, lederlønninger, demokratiet, og om det ikke er på tide å gjenopplive Verdikommisjonen, er bare noe av det som står på programmet.
Olsen mener det sistnevnte er brennaktuelt, ettersom frontene i ordskiftet har blitt hardere.
– Da vi startet opp var det fordi vi så at en endring i samfunnet var i ferd med å skje. Vi har fått et mer intolerant, mer ensrettet samfunn. De som ikke tilhørte flertallet, ble tause. I årene etterpå har det blitt verre. Samtidig har det blitt mer knallharde fronter, fordi ulikhetene har økt. Det har blitt større avstand mellom folket og de som bestemmer. Det er en farlig utvikling.
– Hvem blir tause i dag?
– Det gjelder ulike grupper. Et eksempel er barnefattigdom: Det vanskelig i dag å si at man har dårlig råd, fordi vi bor i verdens rikeste land. Et annet handler om religion. På Kristendagen, som vi kaller den siste søndagen under festivalen, snakker vi blant annet om «Det gudløse Norden». Og om åndsmakter, finnes de? Det er det ingen som snakker om i dag.
Møter motstemmer
– Flere tar til orde i dag for at troll faktisk ikke sprekker i sola, og at hatretorikk vokser fordi man tolererer det. Hva har endret seg siden dere startet festivalen?
– Sosiale medier har skapt hardere fronter, noe som er en stor utfordring. Men det kan også være med å få fram nye stemmer.
Olsen peker på at de da festivalen startet, inviterte daværende biskop i Agder og Telemark, Olav Skjevesland.
– Han ble nærmest mobbet i media på grunn av sitt konservative syn. Da han møtte motstemmene sine her på festivalen, oppdaget flere av dem at han var en «sabla bra kar».
Konservative og raddiser
Kristendagen har arrangementene som trekker flest folk til festivalen, forteller Olsen.
– Dere er politisk og religiøst uavhengig, favner dere så bredt som dere ønsker?
– Vi favner folk med alle slags meninger og har folk med oss i panelsamtalene som representerer ulike syn. Jeg tror også publikumsspekteret er bredt, selv om Fædrelandsvennen har gått ut og kalt oss en kristenkonservativ suppe. Men vi har også blitt kalt en raddisfestival.
Olsen mener festivalen lever godt med et slikt spekter.
– Vi skal ikke ha gjerder. Når vi har tatt opp en del kristne temaer, er det fordi det ellers blir snakket lite om. Vi holder jo til i Bibelbeltet, og vet hva som rører seg. De kristne har ikke sluttet å eksistere, de har bare blitt stille, og slik går man lett i skyttergravene.