Vil afrikanisere bibelvitenskapen

Professor Knut Holter ved VID vitenskapelige høyskole har ledet et prosjekt om folkelig bibelfortolkning hos maasaiene, en befolkningsgruppe på ca. 1,6 millioner i Tanzania og Kenya. Prosjektet er hovedfinansiert av Norges forskningsråd og har involvert fire forskere over fire år, med to nye doktorgrader som en del av resultatet.

Knut Holter har forsket i over 25 år på afrikansk bibelfortolkning. I prosjektet som nå går mot en avslutning, har det vært sentralt å vektlegge behovet for en afrikanisering av bibelvitenskapen.

– Afrikanerne trenger sin egen bibelvitenskap, med sine egne fortolkningsrammer. De må rive seg løs fra bibelfortolkninger som har hengt seg fast i en vestlig/europeisk referanseramme.

– Religion er en fullstendig integrert del av samfunnet i de fleste landene i Afrika, det religiøse er mye mer innvevd i samfunnet enn i Europa. Religion har hatt en positiv virkning på frigjøring og utvikling. Men historisk har religion også vært brukt som maktmiddel for undertrykking og marginalisering av folkegrupper, slik maasaiene har vært utsatt for, sier Holter.

LES MER: Nordens første bibelmuseum

Doktorgrad

Det ferskeste bidraget til forskningen er Zephania Shila Nkelesas doktorgrad, med disputas på VID Misjonshøgskolen nylig.

– Parallellene mellom maasaienes nomadiske tilværelse og fortellingene fra Mosebøkene vekket min interesse for å utforske forbindelsene tradisjonskulturen og bibellesningen, forteller Nkelesa.

Han tar blant annet utgangspunkt i en tekst fra 1. Mosebok 13. Der oppstår det krangel og strid mellom Abraham og Lot om tilgang til vann og beiterettigheter for kvegflokkene deres. Å lese den teksten sammen med gjetere med tilsvarende store dyreflokker, ga et interessant innblikk. Maasaiene var selv overrasket over relevansen inn i deres egen hverdag. Han ble også overrasket over bibeltekstenes innflytelse på maasaier uten kristen tilhørighet.

– Jeg tror refleksjoner rundt disse tekstene kan hjelpe dem i deres kamp for egen identitet, i samfunnet rundt dem tillegges det vekt når tankene kommer fra en viktig bok som Bibelen. Jeg tror innsikten vil styrke en bevisstgjøring om deres egen situasjon i kampen mot marginaliseringen, sier doktoranden.

Marginalisering

Maasaiene opplever et sterkt press fra storsamfunnet og de stedfaste bøndene.

– Kultur er ikke noe statisk, den utvikler seg. Jeg vil ikke spå om maasaiene vil vinne eller tape i kampen mot en moderne verden. Men de må ikke tvinges bort fra sine tradisjoner, de må få kunnskapen – for så å gjøre valgene selv. Samfunnet rundt dem må akseptere at vi lever i et kulturelt mangfold, og godta maasaienes levevis uten å trakassere dem, sier Zephania Shile Nkesela.

LES MER: – Bibelen består ikkje berre av klare ord

Nomader

Knut Holter forteller om et nomadisk folk hvis kultur trues i møte med det moderne samfunnet.

– De flytter rundt etter behov for beite, ungene har sin rolle som gjetere. Samfunnet rundt dem vil at de skal slå seg til ro, at ungene skal gå på skole – og at menn kan ha bare én kone. Flere koner, mange barn og stor dyreflokk har tradisjonelt vært de tydeligste tegnene på vellykkethet i deres kultur. Kristendommen representerer også dette presset, når de promoterer utdanning og monogami, forteller Holter.

Det er et stort innslag av kristne blant maasaiene. Mange av dem har gitt opp den nomadiske tilværelsen, og i den gruppen er de fleste kirkemedlemmer.

– Blant de som forflytter seg og lever på savannen, lever også tradisjonell maasai-religion. Men også i den nomadiske delen av befolkningen er det et betydelig innslag av kristne, forteller han.

Tradisjonell maasai-religion er basert på en sterk guddom, som de er avhengige av når det gjelder fruktbarhet, grøde – og regn og sol.

– Kirkene i disse områdene prøver å utvikle en teologi og et trosliv som bygger bro mellom innarbeidet maasai-kultur og kristen tradisjon – med de utfordringene det gir, sier Holter.

Velsignelse og forbannelse

Tekstene i Mosebøkene om at barn straffes for fedrenes synder er ikke et sentralt tema hos vestlige teologer. Bibelforsker Beth Elness-Hansons bidrag i prosjektet er en sammenligning av fortolkningen av disse tekstene – mellom maasai-teologer og toneangivende amerikanske bibelfortolkere.

– Hun fant at hos maasai-teologer utgjør denne forbannelsen en viktig rolle i forståelsen av hvordan Gud vil oppdra oss – fordi han er glad i oss. De opplever forbannelse og velsignelse som høyst levende reliteter i sin hverdag. Hos amerikanerne var denne straffedommen et helt marginalt fenomen, forteller Holter.

Under koloniseringen av Afrika brukte mange kolonimakter bibeltekster for å legitimere sin maktbruk.

– Tyskerne brukte Bibelen som verktøy i sin kolonisering av Tanzania, sier Holter.

– Vi har vel alle en tendens til å lese en tekst inn i vår egen sammenheng, for å understøtte det vi gjør. Dynamikken mellom undertrykkelse og det frigjørende potensial som ligger i tolkningen av bibeltekstene har stått sentralt i forskningsarbeidet vårt, sier professoren.

Selvforståelse

Maasai-samfunnet er under press.

– Som bibelforskere er det ikke vår oppgave å bevare rester av deres tradisjonelle kultur for turister og antropologer, men vi vil gjerne bidra til refleksjon omkring kristendom og bibelforståelse, i møte med tradisjonell kultur. Bibelen er et kjernedokument som definerer selvforståelsen og samfunnstilhørigheten i mye sterkere grad enn vi er vant til i Europa, sier Holter.

Gjennom flere tiårs forskning på feltet, har Holter selv opplevd en vridning av fokus over mot folkelig bibelfortolkning, gjennom møtet med afrikanernes forståelse av fortellingene fra Bibelen.

– Det utfordrer meg, og har vært et konstant korrektiv til min egen «norske» tenkning. Det er en erfaring jeg har tatt med meg til bibelgrupper her hjemme. Jeg har også opprettet forbindelser mellom bibelgrupper i Norge – og lignende grupper i Thailand og på Madagaskar. Å utsette seg for fortolkninger fra jevnbyrdige mennesker med helt andre kulturelle referanserammer er sunt og berikende.

Han forteller om god respons på disse møtene over landegrenser.

– Før trodde vi at vi leste Bibelen som kristne, nå skjønner vi at vi også leser den som norske, er en av kommentarene han har fått.

Patriarkat

Postdoktor Hoyce Mbowe fra Tanzania har forsket på kvinnerollen i den patriarkalske maasai-kulturen. Blant maasai-kvinner som er blitt kristne opplever noen at bibeltekstene er frigjørende, mens andre erfarer at tekstene er med på å sementere den eksisterende undertrykkelsen.

Forskeren har gått gjennom bibeltekster sammen med maasai-kvinner. Hun har brukt tekster som tar for seg kvinnerollen, og har søkt seg frem mot alternative lesninger og fortolkninger.

– Hun legger ikke skjul på sitt feministiske ståsted og vil etablere en maasai-feministisk modell for bibellesning – for også å bidra inn i maasai-kvinnenes frigjøringsprosess.