– Viktig å rapportere terrorisme

Når en beskjed om en mulig terrorhandling tikker inn i nyhetshuset på Marienlyst i Oslo, settes et stort maskineri i gang.

– Det første vi må gjøre, er å forsøke å etablere om det faktisk er snakk om terror. Hvis det ­viser seg å være et angrep mot en europeisk by, er det klart at vi må gå ut ganske bredt, forklarer Alexandra Beverfjord, nyhets­direktør i NRK.

Hun forteller at de i noen tilfeller, blant annet i forbindelse med terrorangrepet i Paris i ­november 2015, blir kritisert for å underrapportere.

– Slike hendelser, og særlig når de finner sted i byer nordmenn har et nært forhold til, er det en stor forventning om at vi skal være raskt ute med pålitelig informasjon. Under Paris-terroren hadde NRK en løpende direktesending, men valgte å ta dekningen ned en kort periode. Det fikk vi mye kritikk for i ettertid, sier Beverfjord.

LES MER: Advarer mot å overdekke terrorisme

Kaotisk infoflyt

På grunn av et svært sammensatt mediebilde, er det heller ikke mulig å hysje ned et terrorangrep.

– På deler av 90-tallet hadde man diskusjoner i pressen om å være varsomme i omtalen av ekstreme miljøer, slik som nynazistmiljøene, ut fra en tanke om at det kunne begrense rekruttering. I dag er situasjonen annerledes, da tradisjonelle medier er en av veldig mange informasjonskanaler.

Så er det spørsmålet om i hvilken grad mediedekning kan inspirere potensielle terrorister.

– Det er ofte snakk om en såkalt copy cat-effekt. Det er vanskelig å bevise at terrorister lar seg inspirere av nyhetsdekning alene, nettopp siden IS bruker sosiale medier svært målrettet i sitt rekrutteringsarbeid, mener Beverfjord.

Vær varsom

I artikkel 4.5. i Vær varsom-plakaten heter det «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

– Artikkelen om selvmord har berøringspunkter med en eventuell copy cat-effekt. Og det er vurderinger vi gjør. Det er uansett ikke aktuelt å unnlate å nevne hvem som står bak et terroranslag, men vi gjør klare vurderinger av hvilke bilder vi kan bruke og hvilke detaljer vi går ut med.

Blant annet ønsker vi å unngå å slippe foto der en gjerningsperson poserer, eller noe som på annet vis kan oppfattes som heroiserende.

Viktig rolle

Alexandra Bever­fjord er ikke redd for at NRK skal bli en nyttig idiot for terrorister, men mener det er en viktig ­diskusjon.

– Vi må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor bredt vi skal gå ut, blant annet for å unngå å spre unødig frykt. Og vi må selvfølgelig ta denne diskusjonen. Men ofte framlegges argumentene som om vi fortsatt lever på 1980-tallet.

At halvparten av oss oppgir å holde seg oppdatert gjennom sosiale medier, legger et visst press på en rikskringkaster.

– Hvis ikke tradisjonelle medier gir en god dekning av terror, vil folk finne unyansert eller i verste fall feilaktig informasjon på internett. I forbindelse med terror dukker det opp manipulerte bilder og fabrikkerte nyheter. I et sånt landskap er det viktig at vi jobber med kvalitetssikring og gir korrekt informasjon underveis, sier Beverfjord.