– Vi utforsker sakrale stemninger

Hvem skulle trodd at en plate med snart femti år gammel kristen jazz skulle bli toneangivende for en oppvokst ateist?

– Kristendommens posisjon i Norge er ganske spesiell, sier Njål Paulsberg, produsent og låtskriver i Evigheten.

– Noen kan vinkle det som at kristendommen er en minoritet, fordi færre og færre er kristne. Samtidig er vi kulturelt sett veldig preget av kristendommen. Så jeg vil si at kristendommen er en minoritet og majoritet på samme tid.

Sakralt

Bergensbandet Evigheten er aktuell med ep-en Heten, men også med den fysiske lp-utgivelsen Evigheten – som slår sammen fjorårets Evig, nevnte Heten og et knippe nye låter.

Det er et band som vanskelig lar seg plassere i bås, men «elektronisk visepop» gir en pekepinn. Vårt Lands anmelder Ole Johannes Åleskjær skrev at bergensbandet blander «funky rytmer og sprø synther med melodiføring fra religiøs korsang, folketoner og ikke minst norsk kristenmusikk fra 70-tallet».

– Vi utforsker sakrale stemninger, sier Njål Paulsberg.

Paulsberg har fortid fra en rekke band, deriblant Young Dreams og Megaphonic Thrift, og har vært livemusiker for blant andre Aurora. I Evigheten både skriver og produserer han låtene.

LES OGSÅ: Rapper om Kain og Abel for å forstå dagens USA

Ny himmelretning

Noen plater betyr mer enn andre. For Paulsberg har Lukk opp kirkens dører, samleplata som kombinerer norsk kristen jazz, funk og folk fra syttitallet, vært viktig. Han hørte mye på den før Evigheten ble til, og selv om opprettelsen av bandet er et resultat av mange ting, var Paulsbergs dragning mot «å skrive noe litt mer salmeaktig» en viktig faktor.

Salmeskriving har det må vite ikke blitt noe av, men møtet med den kristne samleplata satte likevel spor. Ikke først og fremst på grunn av de musikalske lydbildene, men samspillet med de eksistensielle tekstene.

– Det var overveldende å høre helt andre tekster enn hva jeg var vant til. Å høre sterke ting om tilværelsen og hvordan verden henger sammen, vekket en ny annen følelse av å lytte til musikk. Når musikk er så vakker som på den plata, blir man nesten tvunget til å godta teksten i øyeblikket man hører den. Det ga meg en ny himmelretning på kompasset.

Han har beveget seg i en mer søkende retning, og prøver å la intuisjonen lede an. Han har blitt mer opptatt av å tenke i bilder, og mener at mening i en tekst oppstår uansett.

– Det å kunne gi helt slipp på det deskriptive språket, og heller bruke det emosjonelt intuitivt, er frigjørende. Det blir mye åpenhet i musikken når det er emosjonelt skrevet.

LES OGSÅ: Sufjan Stevens' nye album er for flyktig, men hans åndelige søken er verdt å følge

Åndelig inderlighet

Hans musikalske åpenhet, går hånd i hånd med en økende åpenhet for det åndelige. Paulsberg vokste opp i en ateistisk familie, men i løpet av 20-årene fikk han et mer relativt forhold til ideer, som han sier. Han ble mer åpen for å utforske tanker som tidligere var fjerne.

– Jeg tror mange av mine tanker strider med en gren av ateisme.

– Hvilken gren er det?

– Den påståelige ateismen som vil at det kun er gyldig å si ting som er veldokumentert i enhver kontekst. Det tror jeg er en felle for ditt utforskende sjeleliv.

Gjennom 20-årene kjente Paulsberg altså en dragning mot det åndelige. Han mener det finnes flere plan av sannhet. På ett plan, argumenterer han, er det viktig ha en felles forståelse av hvordan verden henger sammen. Når ting står på spill, trenger man én sannhet,

– Det finnes også andre plan, der du kan leke med tanker og meninger. Særlig som musiker er det utrolig unødvendig at jeg skal ha rett på et vitenskapelig plan, det blir uinteressant for meg og alle andre.

Synden

Han har prøvd å la dette søkende i ham sette sitt preg på tekstene han skriver.

– Jeg begynte på et punkt å skrive tekster veldig intuitivt. Det poppet opp tekster. Jeg ble interessert i den uforståelige tematikken som dukket opp ut av det blå.

«Turbulensen» er et godt eksempel. Teksten til låta, der linjer som «Jeg ser deg gjennom synden/Du ser meg gjennom synden/Vi er fargelagt av blodet» opptrer, kom som lyn fra klar himmel, som han sier.

– I etterkant fant jeg ut at den handler om at man lærer hverandre å kjenne når man gjør noe som overskrider normene. Lærer man hverandre å kjenne innenfor predefinerte normer, ser man bare selve normene. Først når man bryter ut av normene, ser man konturene av hverandre. Synden er å overskride normen.

LES OGSÅ: Først røk festivalsommeren – nå står julekonsertene i fare

På ekte

Paulsberg tror en mer åpen holdning overfor det åndelig, kan være et tegn i tiden. Mens hans ironigenerasjon var mer opptatt av å beskytte seg med ironi, er det i dag mer åpenhet for å være sårbar og genuin.

– Her om dagen snakket jeg med en performance-kunstner. Hun fortalte om en regel om at etter at du har gjort en performance, skal du verken le eller smile. Det du gjør da, er å devaluere det du har gjort.

– Det er noe veldig fint med den tanken, at det ikke er lov å si «nei, jeg bare tulla».

---

Fakta:

---