– Vi må tørre å kritisere TV-aksjonen

– Seerne bør være oppmerksomme på om TV-aksjonen fremstiller lidelse på en måte som er de lidende verdig. Vi bør tørre å kritisere programmet, selv om det er et veldedighetsshow, sier Siri Hempel Lindøe.

Hun har forsket på lidelsesfremstillinger på TV, med utgangspunkt i NRKs årlige innsamlingsaksjon.

«Oss» og «dem».

Lindøe mener programmet innebærer en tilskuerrolle der publikum kollektivt deltar i det hun omtaler som et «giver-vi».

– «Giver-vi-et» trenger representasjoner av lidelsen for å bli til, men det betyr ikke at alt som bidrar til å skape det er av det gode. Noen sverger til en konsekvens-etisk tilnærming der målet helliger middelet, og så lenge det kommer inn mye penger, er det ikke så nøye om verdigheten blir ivaretatt, fortsetter Lindøe.

Selv mener hun det er viktig å bevare integriteten parallelt med at man samler inn penger, og at man er bevisst på vilkår og konvensjoner som ligger til grunn for hvordan man velger å fremstille lidelse.

– Målet må være at TV-aksjonen ikke bidrar til å forsterke en asymmetri mellom «oss» og «dem», som har lang og kritikkverdig historie innen humanitær kommunikasjon.

LES MER: Verden og vi

– Ikke et nyhetsprogram.

Ifølge Lars Kristiansen, som er redaktør for TV-aksjonen, er ikke målet for produksjonen å vise frem nød og lidelse.

– Enten det dreier seg om nære eller fjerne problemstillinger, ønsker vi å fortelle om det ressurssterke i situasjonen, og velge kildene som er best egnet til å kaste lys over problemstillingen, sier han.

– Samtidig er det selvfølgelig viktig å fortelle om de problemstillingene vi er satt til å avhjelpe. Men TV-aksjonen er ikke et nyhetsprogram, og har en litt annen kontrakt med publikum. Mye av tematikken vi tar opp er jo omtalt i nyhetene tidligere, og når programmet handler om hjelpearbeid, er det naturlig at vi er opptatt av løsninger.

Fremmedgjøring.

Et eksempel der Lindøe mener produksjonen gikk over streken, er et innslag fra 2008 der Dan Børge Akerø rapporterer om en farlig, rusfremkallende drikk i Lesotho. Akerø smaker på brygget og brekker seg, og klippet ble trukket frem da NRK presenterte en liste over ti minneverdige øyeblikk fra TV-aksjonen.

– Det er forståelig at scenen oppleves som morsom, men når betingelsene for humoren er sterk fremmedgjøring av andre, får den en kraftig bismak, sier Lindøe.

– Innslaget bør stå til skrekk og advarsel for hvor galt det kan gå når giveridentiteten legger føringer for fremstilling av lidelse.

Redaktør Lars Kristiansen er uenig i at klippet oppleves som morsomt fordi det bygger på fremmedgjøring.

– Man må nesten være forsker for å tolke det slik. Jeg mener at gravalvor og selvhøytidelighet er et større hinder for kommunikasjon av problemstillinger enn noen innslag av humor i ny og ne, sier han.

– Det er vanskelig å finne universelt delte kriterier for humor, men jeg deler ikke oppfatningen om at innslaget taler for et nedverdigende menneskesyn.

LES MER: – Kan ha gått ut på dato

Problematisk

Ifølge Lindøe er det varierende i hvor stor grad de som fremstilles som lidende får en egen stemme i TV-aksjonen.

– Det har vært veldig stor skjevhet i hvem som får snakke, og hvem det bare vises bilder av, i programmets historie. Selv om det har blitt bedre de siste årene, henger det fortsatt litt ved, sier Lindøe. Hun mener det er problematisk når det legges musikk over bilder av representanter for lidelse. Ifølge Lindøe brukes dette grepet ofte når det gjelder fremstilling av lidelse i andre deler av verden, men sjeldent når temaet gjelder lidende her til lands.

– Jeg oppfatter dette som en form for sentimentalisert fremstilling av lidelse som uten videre aksepteres når lidelsen er fjern, men som vil ha mye større vanskeligheter med å passere når lidelsen er nær.

Kristiansen forsikrer om at det ikke er et bevisst grep fra produksjonens side. Ifølge ham kan det for eksempel være vanskeligere å finne representanter som selv kan beskrive problemstillingen dersom det er språkbarrierer som gjør kommunikasjonen vanskelig.

– Men at vi skulle være mindre interessert i å høre hva representanter for problemstillinger i fjerne strøk har å si, kan jeg ikke være med på.

LES MER: Synes folkeopplysning teller mer enn penger

Balansegang

Lars Kristiansen, som har vært ansvarlig for TV-aksjonen siden 2002, mener balansegangen mellom underholdning og informasjonsformidling er noe TV-aksjonen lykkes stadig bedre med.

– Dette handler også om tillit til at publikum klarer å håndtere to tanker samtidig. Hverken humor eller kunstneriske innslag står i veien for å formidle informasjon om viktige problemstillinger, forutsatt at det gjøres nennsomt og profesjonelt, sier han.

– Jeg er ganske sikker på at med det opplyste publikummet vi har i dag, ville en syv timers gravalvorlig direktesending virke selvhøytidelig.

Kristiansen legger til at han kommer til å lese Lindøes doktorgradsavhandling, og synes det er interessant å se analyser av måten TV-aksjonen fremstiller verden på.

– Til tross for alle våre gode intensjoner, har vi sikkert mye å lære.