– Vi må bruke kjærlighet i møte med ekstremistene

– Vi tror at unge muslimer blir radikalisert på grunn av hat. Men det handler egentlig om det motsatte. De blir radikalisert fordi noen gir dem kjærlighet, sier Deeyah Khan.

I over to år har filmskaperen fulgt tidligere britiske ekstremister for å finne ut hvorfor de ble radikalisert. I dokumentaren JIHAD — a Story of the Others forteller flere av dem sin historie.

Filmen er allerede vist på ITV i Storbritannia, og skal sendes på NRK i september. Denne uka presenterte hun filmen og noen av sine forslag på hvordan vi kan møte radikaliseringen, på et arrangement hos Fritt Ord.

LES OGSÅ: Ber foreldre stanse radikalisering

Fanget i midten

I dokumentaren ønsker Khan å finne ut hvordan unge med samme bakgrunn som henne, velger å plukke opp et våpen der hun i stedet valgte kameraet. Som 17-åring måtte hun rømme fra Norge. Hun hadde slått igjennom som popstjernen Deepika, men fikk så mange trusler fra konservative miljøer at hun rømte til London.

Hun har vokst opp i Oslo med foreldre fra Pakistan, og kan selv kjenne igjen følelsen av å være fanget mellom minoritetsmiljøet og storsamfunnet. Deeyah Khan tror en av hovedgrunnene til at unge muslimer blir ekstremister, er at de ikke føler seg hjemme noe sted.

Deeyah Khan sier foreldre i muslimske minoritetsmiljøer ofte har sterkere kontroll over, og flere forventninger til barna sine.

– Hvis barna ikke holder seg til den veldig trange rollen de har fått, er du ikke bare en skuffelse, men i tillegg mister familien status. Mange unge føler at de aldri blir gode nok på hjemmebane, sier Khan.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Når de kommer ut i storsamfunnet, føler de at de ikke er gode nok der heller. De er ikke norske nok. Men i dag finnes det et tredje rom som ikke var der da Khan vokste opp: Ekstremismen.

– Det som er så genialt og farlig med jihad-gruppene, er at de tilbyr aksept. De sier: Du er god nok, og du kan være en del av oss. Det eneste kriteriet er at du er muslim.

Dermed går de rett inn i de vanskelige følelsene mange unge kjenner på.

– De fleste av oss søker etter mening, tilhørighet og vennskap. Disse gruppene lever på det.

Hun mener vi er for opptatt av at ekstremismen er religiøs.

– Islam er bare én brikke i et større puslespill. Religionen er frakken de tar på seg utenpå alle de andre underliggende årsakene, sier hun.

LES OGSÅ: Ulrik Imtiaz Rolfsen har filmet norske islamister

Farsfigur

I filmen intervjuer Khan blant annet Abu Muntasir, en av grunnleggerne av den britiske jihad-bevegelsen. I dag er Muntasir imam og jobber for å hindre radikalisering.

Deeyah Khans opplevelse er at mange av mennene som ble radikalisert, var på jakt etter en farsfigur, fordi faren de hadde hjemme var en diktator. Flere av Abu Muntasirs tidligere tilhengere har kommet til henne etter at dokumentaren ble vist i Storbritannia.

– De sier at Muntasir var faren de ønsket de hadde. Etter at de hadde vært sammen på møter, ringte han og spurte om de kom seg vel hjem. De kunne snakke med ham om jenter og problemer de hadde, forteller Khan.

Hun mener dette ligner mønster du også kan se i religiøse sekter.

– De lokker deg med kjærlighet. For med kjærlighet får du lojalitet. Folk begynner å bli villig til å gi deg mer og mer i bytte, og til slutt kommer du til et punkt der de er villige til å dø for deg.

Hun syns det både er smart og veldig skremmende.

– Samtidig blir jeg oppløftet, for dette kan vi faktisk gjøre noe med.

LES OGSÅ: Slik tenker en religiøs terrorist

Omtanke og tilgivelse

Hennes svar er det samme som ekstremistenes: Kjærlighet.

– Når jeg snakker om kjærlighet, mener jeg ikke kjærlighet på en klissete måte. Jeg mener det på en praktisk og grunnleggende menneskelig måte, sier Khan.

– «Elsk din ekstremist» kan høres litt naivt ut?

– Nei, vi skal ikke elske ekstremistene, men vi må skape et samfunn det flere føler at de hører til. Og da må vi bruke kjærlighet, omtanke og tilgivelse.

Radikalisering handler om identitet, mener Khan. Derfor må vi gi minoritetsungdom nye byggesteiner.

– Mange av disse ungdommene tror det eneste de har å være stolte av, er islam. Mange vet ikke at de kommer fra veldig sofistikerte sivilisasjoner, med en rik historie, litteratur, vitenskap, musikk og store tenkere.

Hvis vi skal lære unge om Shakespeare, burde vi også lære om Rumi og Hafez, mener hun.

– Vi må vise minoritetsungdom at det finnes mye i forfedrenes historie som de kan være stolte av, og som ikke bare knyttes til vold.

LES OGSÅ: PST beslagla filer hos filmskaper

Få speilbilder

Deeyah Khan gir også mediene en del av ansvaret. Da hun tok en kikk i bladhyllen på Narvesen, så hun bare hvite ansikter på forsidene av de norske motebladene.

– Det sier noe til en liten, somalisk jente. At dette er et internasjonalt problem i motebransjen, bryr jeg meg ikke om. Her i Norge har vi muligheten til å endre det, sier Khan.

I oppveksten så hun sjelden noen som lignet på henne i mediene, med mindre det var snakk om gjengopprør, voldtektsmenn eller A- og B-gjengen. Khan tror det har blitt flere rollemodeller som ikke er hvite, men at det fremdeles er få som ligner unge muslimers speilbilder.

– Det gjør noe med hvordan du ser på deg selv og resten av samfunnet. Det skaper et skille som er veldig farlig.

Khan syns også det er viktig at ikke fritidsklubbene legges ned. Her kan ungdom ha en arena der de blir hørt uten at det er fordi de er voldelige.

– Mediene belønner den voldelige oppførselen. Folk som ikke blir sett eller hørt, er plutselig i alle avisene. Og de kom dit gjennom vold. Vi må vise at folk kan bli sett og hørt uten at blodet flyter, sier Khan.

Deeyah Khans «Jihad»-dokumentar vises på NRK 29. september.