Vet du hvilken bibel du har?

Bibel 2011, Bibelen Guds Ord eller Norsk Bibel – hvilken velger du? I forbindelse med Bibelforlagets (Hermon) utgivelse av en revidert bibel, har vi stilt spørsmålene til pastor, bibelforhandler og bibelforsker.

Salgstallene viser at folk flest velger seg Bibelselskapets 2011-versjon, den som er i alminnelig bruk i Den norske kirke, Den katolske kirke og flere andre kirkesamfunn. De to andre versjonene som er kjent for å være mer konservative i teologisk og tekstkritisk forstand, er særlig brukt i lavkirkelige og konservative menigheter og miljøer.

«Vanlig» bibel

Øyvind Hjemdal er daglig leder i Bok&Media i Oslo.

– De aktive bibelleserne vet hvilken utgave de ønsker. De som sjeldnere bruker boken, er mest opptatt av at de skal ha «den vanlige» Bibelen, altså den presten leste fra sist de var i kirken. Hos bokhandlerne er det nok mye mangel på kunnskap om dette. Det er trist, all den tid bokhandlerne liker å se på seg selv som kulturformidlere, sier Hjemdal.

LES OGSÅ: Tar ordet sex inn i Bibelen

– Vi selger også en god del bibler til kunder som er vel så mye, om ikke mer, opptatt av Bibelen som kultur og en del av det norske, enn som en bok de kjøper fordi de tror, sier han.

Bibelpolitikk

Blant de troende møter han en bevissthet på hvilken «bibelpolitikk» som ligger til grunn for oversettelsen. I markedsføringen av Bibelen Gud Ord gjør Bibelforlaget oppmerksom på sin «politikk». De er blant annet den eneste oversettelsen som er konsekvent i bruken av «stor forbokstav når det er tale om Gud og Hans Ord».

Bibelforsker Anna Rebecca Solevåg peker på at Bibelforlaget også velger å bruke stor bokstav i Bibelens andre vers der det står: «Gud Ånd svevde over vannene»

– I Bibel 2011 gikk man bort fra stor bokstav i ånd. Ved å bruke stor bokstav antyder man at det handler om den treenige Gud. Det er en kristen lesning av Det gamle testamente. Det viser at Bibelforlaget er hakket mer dogmatisk i sin oversettelse. Bibelselskapets valg av liten å, åpner for flere tolkninger, sier Solevåg.

Ulik kompetanse

Hun underviser teologistudenter ved VID vitenskapelige høgskole, tidligere Misjonshøgskolen i Stavanger. Hun opplever at flere oversettelser kan være en berikelse.

– Det gjør det mulig å illustrere at det ikke vil være et en-til-en-samsvar mellom grunntekst og oversettelse, og at man må gjøre valg for å få fram nyanser, sier hun.

LES OGSÅ: Tar Lukas i forsvar

Ulempen mener hun er at det ligger ulik faglig kompetanse bak oversettelsene. Bibelselskapet har tilgang på langt større ressurser både teologisk og språklig.

– I den grad de andre oversettelsene brukes ensidig av personer og kirkesamfunn, vil de ha tilgang til en noe svakere eller dårligere oversettelse, er Solevågs mening.

– Hva kan det bety at den er svakere?

– Bibelselskapet legger store ressurser i det å bruke de beste bibeleksperter, språkvitere og forfattere som kan hjelpe med å gjøre det norske språket godt. De andre miljøene har ikke de samme ressursene, sier Solevåg.

Tjenerinne

- Hvor store endringer har oversettelser ført til?

– Et interessant eksempel er Romerbrevet 16,3 der Norsk Bibel bruker «menighetstjenerinne» og Bibel 2011 bruker det kjønnsnøytrale «diakon» om hvilket verv Føbe hadde i menigheten. En menighet som bruker Norsk Bibel kan ut fra det verset si at kvinner ikke kan ha samme lederstillinger som menn.

LES OGSÅ: – Klåfingret teologi

I den nye versjonen bruker Bibelforlaget ordet menighetstjener og forklarer i en fotnote at det er det greske ordet diakonos som er oversatt.

– Å bruke menighetstjener er et godt hverdagsspråk, og det gir mindre anledning til kjønnsdiskriminering enn ordet menighetstjenerinne. Den mest riktige oversettelsen er diakon, sier Solevåg.

Kastrert mann

Hun har kritisert Bibel 2011 for å oversette et ord med «hoffmann» der det står evnukk i grunnteksten. Det illustrerer at også Bibelselskapet avviker fra sitt ønske om en mer ord-for-ord-preget oversettelse.

– Som bibeloversetter vil man til en viss grad være formet og preget av sitt eget, kristne ståsted eller et lønske om å hjelpe leserne til å få den tolkningen du selv har av verset. Noen steder står det mer på spill enn andre steder. I forhold til teksten om den etiopiske hoffmannen og evnukken, har man gjort et valg som handler om å få en god, kristen forståelse i en dåpstekst uforstyrret av at det handler om en kastrert mann som blir døpt, sier Solevåg som er førsteamanuensis i Det nye testamente ved VID og har sin menighetsbakgrunn fra Frelsesarmeen.

Nettbibel

Myrth Helen Andresen er studentpastor i Normisjons-menigheten Salem i Trondheim. Hun tror digital tilgjengelighet kan bety vel så mye for unge lesere som hvilken oversettelse det er snakk om. Selv leser hun mest i engelske oversettelser.

– I gudstjenestens sentrale tekster som velsignelsen og innstiftelsen av nattverden er det om å gjøre å holde seg til en oversettelse som blir gjenkjent. Ellers er jeg glad for at bibelspråket fornyes slik at ikke avstanden til hverdagsspråket blir for stor. Det er for eksempel fint at vi kan si kropp i stedet for legeme, sier Andresen.