Bøker

Verden går stadig under i ungdomslitteraturen

Dystre framtidsutsikter dominerer dagens ungdomslitteratur. Alle de fem fortellingene som torsdag kan bli kåret til årets ungdomsbok handler om en kamp om liv og død.

I dag deles ungdommens egen litteraturpris, Uprisen, ut på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Litteraturkritiker Karen Frøsland Nystøyl har vært fadder for tre av de sju juryklassene som skal kåre årets ungdomsbok med utgangspunkt i fem nominerte bøker. Da hun leste bøkene ungdomsjuryen har valgt ut, slo det henne at det var én ting de alle har til felles: Det står enormt mye på spill.

LES OGSÅ: Fortelling om dødelig virus ble årets ungdomsbok

– Alle handler om en kamp på liv og død. De har en fatal dramatikk, og bøkene drives av spenningen om hovedpersonene kommer til å klare seg eller ikke, sier Nystøyl.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Dystre framtidsvisjoner

Dystopiene, skildringer av et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn hvor vonde krefter har fått overtaket, er en tydelig trend i dagens litteratur for ungdom.

– Hunger Games-bøkene åpnet døra for dystopiene i ungdomslitteraturen i USA, på samme måte som Harry Potter åpnet for fantasy og Twilight banet vei for vampyrene, forklarer Nina Aalstad, som er redaktør for ubok.no.

Aalstad mener dystopiene fenger unge fordi bøkene kombinerer spenningsdrevne fortellinger med å ta opp etiske og samfunnskritiske spørsmål som får leseren til å tenke.

Mange av bøkene handler om å gjøre opprør mot autoriteter og å finne sin plass, eller å bryte ut av samfunnet. Dette er en prosess jeg tror mange ungdommer kan identifisere seg med, sier Aalstad.

– Ungdom er opptatt av rettferdighet, miljøvern og å redde verden. De liker å kjenne igjen engasjementet i litteraturen.

LES OGSÅ: – Harry Potter har ødelagt for barnelitteraturen

Mange inntrykk

Karen Frøsland Nystøyl utfordret klassene til å tenke over hvorfor bøkene fenger dem. Ungdommenes svar var at de trenger spenning for å ville lese bøker.

– De sier at det skal mye til for å fange oppmerksomheten deres. De beveger seg i en verden full av inntrykk og forstyrrelser. For at fortellingene skal feste seg, må de være sterke eller tydelige nok.

Ungdommene fortalte også at de vil at fortellingene skal handle om dem.

– De føler selv at mye står på spill i deres liv, siden de er i puberteten, og det er masse følelser hele tida, sier Nystøyl.

Identifikasjon

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue handler om et dødelig virus som oppstår i Japan. Når det plutselig kommer til Norge, må Brage rømme ut i skogen, og selv drepe for å overleve. Karen Frøsland Nystøyl ble overrasket over at ungdommene leser seg selv inn i denne fortellingen.

– Valgene han må ta, som handler om liv og død, blir parallellfortellinger til deres eget liv. De vet heller ikke hva livet vil bringe.

Selv tenkte hun at boka ikke var særlig mye større enn seg selv.

– Men ungdommene forteller at boka lever i dem etterpå. De tenker fortsatt på Brage. Når ungdommene forteller meg at boka treffer dem, skal vi ta det på alvor, sier Nystøyl.

LES OGSÅ: Zombier skal lære elever rett og galt

Tryggheten forsvinner

Nina Aalstad har vært bekymret for hva det vil gjøre med de unge leserne å lese mange dystopifortellinger.

– Frarøvelsen av trygghet er katalysatoren i alle fortellingene. Du ser kanskje en lysning i horisonten mot slutten, men du har ikke en trygg ramme å komme tilbake til. Hvis du leser mange slike bøker, kan det nok skje noe med trygghetsfølelsen din, sier Aalstad.

Hun tror likevel at bøkene byr på en betryggende distanse, fordi du alltid kan legge boka fra deg. Aalstad mener at ungdom ikke leser mer mellom linjene enn det de tåler.

– Det er det vi voksne leser inn i fortellingen som er skummelt, ikke det som faktisk står i boka. Jeg tror nok ungdom tar mye mindre skade av å lese slike fortellinger enn det vi frykter.

LES OGSÅ: Fire debutanter blant litteraturprisvinnere

For realistisk

Simon Strangers De som ikke finnes handler om en afrikansk båtflyktning som kommer til Norge. Karen Frøsland Nystøyl var nysgjerrig på hvordan bildene av båtflyktningene i Middelhavet påvirket de unges lesing av Strangers roman.

– Tilbakemeldingen jeg fikk er at det blir litt for virkelig. For de unge leserne handler det om en balanse, de vil ha litteratur som finnes i deres virkelighet, men som samtidig har noe uvirkelig ved seg, sier Nystøyl.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker