Vennskap og varige låter

Marte og Øystein har lagt uoverensstemmelser og rettssak om navnestrid med Highasakite bak seg. På hytta til Marte på Hadeland, og i studioet ved havgapet på øya Giske på Sunnmøre, har i år friske toner og tankevekkende tekster piplet fram. Foreløpig er singelen «Superhuman» klar. Den er vignett-låt i den nye ungdomsserien Semester, med Herman Tømmeraas fra SKAM i hovedrollen. Løvs låt «That Wasn't Easy» blir også å høre i serien.

– Først bare møttes vi, for å se hvordan vi trivdes i hverandres selskap. Da dét gikk fint, ble vi enige om å prøve oss fram musikalsk – fullstendig uavhengig av hva andre måtte mene om det. Da er det gøy å lage musikk, da er det gøy å være i band, sier Marte Eberson.

LES MER: Britisk eksentriker avviser berømmelsen

Ingen sjef

Trekløveret i Løv ble tidlig også enige om at det ikke skulle være noen sjef i bandet. Likevel, eller nettopp derfor, ble det ikke vanskelig å plukke ned alle ideene de tre hadde skapt. Alle ble tidlig enige om at Løvs musikk skulle fungere for alle aldre, at melodien var viktig, og at låtene skulle ha en konsistens som gjorde at de kunne vare i flere år.

– Det er så mye lyddesign og fokus på produksjon for tiden. Derfor er det befriende å tenke at disse låtene først og fremst skal fungere bra med piano, kassegitar og vokal. Det trenger ikke være så stort, særlig ikke fordi vokalisten vår, Martin, har en unik stemme, sier Eberson.

Ikke bare jazz

For mange i musikk-Norge er de tre først og fremst jazz-musikere – alle er utdannede jazzmusikere og Marte har også vokst opp i et jazzhjem med faren Jon Eberson, som hun også spiller sammen med.

– Når vi i Løv ga hverandre den friheten vi gjorde, til å komme opp med egne ideer, var det helt uavhengig av musikk-sjanger, og derfor var det heller ingen jazz-føringer. Vi har laget litt særegen pop-musikk.

LES MER: Åleskjær anbefaler musikk

Senke skuldrene

Når det gjelder teksten i «Superhuman», sier Marte Eberson at den handler om å slippe å være perfekt hele tiden. I stedet for å la seg rive med av tidens brutale jag etter å fremstå som supermenneske, mener hun vi må lære oss å senke skuldrene.

– Det er fort gjort å bli en del av higet etter å være trendy, spesiell, vellykket. Det er så mye snakk om suksess, og hvordan vi bør være, hvilket image vi bør ha, for å få det.

Eberson er opptatt av den følelsen av frihet Løv hadde under innspillingen, ved ikke å ha et ambisiøst plateselskap pustende i nakken.

– Det er dessverre slik, at særlig store selskaper legger voldsomme føringer for hva slags musikk artistene deres skal lage. Musikk som kanskje kan fungere ett år, fordi den treffer en rådende trend, altså et veldig kortvarig perspektiv. Det kveler ofte all kreativitet og kraft, i hvert fall hos meg. Tida går så fort, ting blir så fort oppbrukt, så jeg tenker at musikken er et middel til å gjøre noe med det.

LES MER: Trippel Tindberg leker med bibelfortellinger

Empatisk historie

Fredag gir Marte Eberson dessuten ut albumet Empathy sammen med faren Jon Eberson. Musikalsk mener Marte plata til Eberson, som de kaller seg, er veldig forskjellig fra Løvs musikk. Mens Jon i vesentlig grad har laget akkord-rekkene, har Marte laget melodier og tekst.

– Det er «kunstmusikk», med klanger fra både popens og Jazzens verden. Noen låter er korte, andre er lange. Noen har melankolsk klangbunn, men kanskje likevel en aggressiv rytme. Vi har fortalt en historie med de midlene som trengtes.

– Hvilken historie?

– En empatisk historie, om hvordan vi mennesker kan støtte hverandre i møte med motgang og vanskelige tider. Og at vi sammen kan finne ut hva som er greit, og ikke er greit. Hvor empatiske vi bør være? Visse typer oppførsel finnes det ingen unskyldning for.