Kultur

Vår religionskunnskap er ikke kartlagt

Av frykt for å tråkke feil, unngår vi temaet religion. Men hvor lite eller mye kunnskap vi har om eget og andres livssyn er dårlig kartlagt.

Lørdag skrev Vårt Land at både KRLE-­lærere og lærebokforfattere strever med å balansere stoffet om kristendom, religion, livssyn og etikk ut fra en redsel for at det de formidler blir definert som forkynnelse. Noe av den samme redselen preger også andre livssynsarenaer.

Usikkerhet

Å leve med tro og livssyn i Norge er tittelen på en guide som nylig ble utgitt av Samarbeidsutvalget for tro- og livssynssamfunn (STL). Ingrid Rosendorf Joys leder STL. Hun sier guiden med fordel kan lese av alle, selv om den er rettet mot de som arbeider med flyktninger og asylsøkere.

– Vi opplever fortsatt en berøringsangst for religion. Mange tenker at det er lettere å la være å snakke enn å trå feil, fordi det som har med religion å gjøre, treffer dype strenger i livet, sier hun.

Berøringsangsten kan bare møtes med kunnskap.

– Vi ser mye god vilje innen helse og omsorg, men også mye usikkerhet. Det skal tross alt mye til for å ha oversikten over alle de varianter av tro og livssyn man kan møte, sier hun.

LES OGSÅ: Harald Eia mener lærebøkene er uforståelige

Uvitenhet

En undersøkelse fra det britiske bibelselskapet Bible Society viste at tre av ti unge var uvitende om at juleevangeliet er en historie fra Bibelen. Et lignende antall hadde ikke hørt fortellingen om korsfestelsen eller om Adam og Eva. En tilsvarende undersøkelse er ikke gjort i Norge, verken om vår kunnskap om egen eller andres livssyn.

Et fagmiljø på feltet er KIFO – Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning. De har ingen slik undersøkelse. Statistisk Sentralbyrå gjorde i 2011 en behovsanalyse for mer statistikk på feltet. Den avdekket et behov og anbefalte å gjøre mer.

– Her på KIFO ser vi behovet og har et ønske om å undersøke det nærmere, særlig når det gjelder folks bibelkunnskap, sier forsker Pål Ketil Botvar.

Når vi slår fast at nye generasjoner ikke kjenner sitt Fader Vår eller sin bibelhistorie, kan det hende vi har rett, men det er knapt mulig å belegge det med forskning.

– Vi har ingen sikker viten om vår uvitenhet om religion, sier Botvars forskerkollega Tore Witsø Rafoss.

Ikke bokstaver

STL-lederen tror skolen er en svært viktig arena, men Ingrid Rosendorf Joys er ikke bekymret for hvor mange og hvilke bokstaver faget består av.

– Skolen er viktigst. Alle skal gjennom den. Derfor er det avgjørende viktig at vi får til et fag som KRLE. Det er dumt at debatten handler om bokstaver og prosenter, sier Joys.

– Hva tenker du om at skoler ikke prioriterer KRLE?

– Hvis det er tilfelle, gir det grunn til bekymring. Faget er utrolig viktig fordi det også handler om den dannelsen som ligger i å erkjenne sitt eget hele liv, men også den andres hele liv og tro, sier hun.

LES OGSÅ: Fagets blå fiende

– Hvilke generasjon i dagens Norge har minst berøringsangst overfor andres tro?

– De yngre har en helt annen inngang til det med ulike identiteter og forskjelligheter. Mens vi voksne i festtaler sier at det går an å ha ulike identiteter, så er det helt internalisert for den nye generasjonen. De opplever det ikke som truende, men helt greit. Religiøs bakgrunn er uproblematisk så lenge den ikke blandes med andre problemstillinger, som arbeidsledighet, livssjanser og fattigdom. Fordi de omgås unge med ulike bakgrunner, har de opparbeidet en mangfoldskompetanse, sier Joys.

Salderingspost

Ved Universitetet i Agder velger ca. 60 av 200 lærerstudenter KRLE-faget. Tallet har vært stabilt i fem år. Instituttleder Hans Hodne sier det er et populært valgfag. Da Solberg-regjeringen endret faget fra RLE til KRLE, mente noen at færre studenter ville velge det.

– Det har ikke skjedd hos oss, sier Hodne.

- Hva er fagets status i grunnskolen?

- Det er et fag som ikke prioriteres høyt ved tildeling av ulike typer ressurser. Det er mitt inntrykk etter mange års kontakt med skolen. Vi har ikke forskning på dette på landsbasis, men mange vil kunne bekrefte at faget ofte er en salderingspost. Selv om mange både lærere og elever kan oppleve faget som spennende, er det ikke et statusfag sammenlignet med en del andre fag, sier Hodne.

Fra 1.-7. årstrinn skal elevene ha 427 timer i KRLE og 366 timer i engelsk. Selv om engelsk er et mindre fag på barneskolen, er det liten tvil om at engelskfaget får mer oppmerksomhet i skolehverdagen.

Lite støtte

Også ved Menighetsfakultetet og NLA er interessen for KRLE-studiet stabil eller økende, også av søkere fra andre samfunnssektorer. Professor Heid Leganger-Krogstad ved MF bekrefter Hodnes inntrykk av fagets manglende status i skolen.

– Den sterke vektleggingen og målingen av ferdigheter har gjort at varige verdier og danning av det hele mennesket er kommet i miskreditt. Lærere opplever lite støtte fra sine rektorer, og flere skoler har for eksempel bare klassesett av lærerverk i KRLE og lite ekstraressurser til å gjøre faget spennende, sier Leganger-Krogstad.

Professor emerita Gunhild Hagesæther ved NLA kjenner heller ikke noen kartlegging av vår religionskunnskap.

– Det er kunnskap vi trenger som grunnlag både for kirke- og skolepolitikk, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur