Kultur

– Vanskelig ­forsoning må bygges på tillit

Namibia har en historie full av ­undertrykkelse og lidelse. Nå ønsker det afrikanske landet forsoning. – En politisk forsoningsprosess er ingen sakral prosess, sier forsker.

- Forsoningens vei går gjennom tillit. Hvis folk ikke har tillit til landets institusjoner og maktsentra, kan man hverken gå videre fra fortiden eller gjøre morgendagen bedre, sier Peter Katjavivi, parlamentspresident i Namibia.

Katjavivi (75) har tidligere vært universitetsrektor og ambassadør til Eog Tyskland. Nå leder han parlamentet i Namibia, et land som ble kolonisert av Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Namibia ble styrt av Sør-Afrika etter 1. verdenskrig og fikk selvstendighet og egen grunnlov først i 1990.

I helgen holdt Katjavivi foredrag om forsoning på Holocaust-senteret i Oslo. Vårt Land samtalte­ med ham om hva som skal til for å holde et samfunn sammen og hvordan man kan forsone seg med fortiden.

– Da kolonimaktene endelig var ute, var vi et folk sammensatt av ulike religioner, hudfarger og språk. Vi måtte skape en ny ­følelse av tillit og samhørighet. Og det første vi gjorde, var å sette i gang en nasjonal politikk for forsoning, sier Katjavivi.

Som forutsetning for forsoning var grunnloven vesentlig.

– Forsoningsprosessen måtte­ skape felleskap i landet. Vårt mål var å skape en rettsstat som vernet folks rettigheter og deres verdighet. Grunnloven er et dokument som speiler våre høyeste idealer. Den tilhører ikke et ­politisk parti, eller én gruppering i Namibia. Den ble da også vedtatt gjennom konsensus, ikke votering.

Folkemord

For tiden pågår en prosess mellom Namibia og Tyskland for å avklare hva som hendte i 1904 og 1908. Katjavivi mener at Namibia ble utsatt for folkemord av kolonimakten, og henter støtte fra en voksende faglitteratur.

– Spørsmålet om unnskyldning fra Tyskland er av fundamental betydning for oss. Folket i Namibia, og spesielt de folkegrupper som led mest, må se at vi gjør det vi kan for å både få en unnskyldning og en kompensasjon. I den prosessen er det ­essensielt å kjenne sin historie. For man kan ikke unnskylde uten samtidig å akseptere de misgjerninger som er begått. Vi har lidd som resultat av folkemord, men også overgriperne må komme til en erkjennelse av hva de faktisk gjorde. De avviste deler av sin menneskelighet, og ved å ­erkjenne det gale de gjorde, er det håp om at også de skal få tilbake egen verdighet.

Katjavivis poeng er at forsoning ikke er en enveisprosess, men en toveis.

– Ved at overgriper sier unnskyld, kan vi alle, på helt ulikt vis, forsone oss med fortiden og ha tillit til fremtiden, sier den ­namibiske politikeren.

Ut av ruinene

Grunnen til at Namibia ikke har henfalt til bitterhet og indre spenninger, handler ifølge Katjavivi om at landet grep muligheten til en ny start, til å etablere noe eget, i kontrast til det som hadde vært.

– Vi så fremover. Alt vi gikk igjennom i vår egen historie: overgrepene, forsvinningene, marsjen ut i ørkenen, ja, all brutaliteten mot oss har gjort at vi verdsetter vår egen frihet mer. Ut av de ruinene vi befant oss i, har noe positivt kommet. Vi måtte bygge opp tilliten, stein for stein. Vi skulle aldri igjen ha et system som undertrykket og bygget ­murer, forklarer han.

Spenningene i landet er riktignok ikke borte. Ikke minst handler det om store områder med jord som mange av de gamle eierne fortsatt sitter på.

– Men siden vi har et lovverk, et rettssystem og en offentlig ­administrasjon folk har tillit til, er jeg trygg på at vi vil finne gode løsninger i det som fremdeles ikke er en avsluttet nasjonal forsoningsprosess, sier Katjavivi.

LES OGSÅ: Nils Åge Aune: – Jeg er blitt mindre skråsikker

Tillitsbyggende

Kirsten Voigt Juhl ved Universitetet i Stavanger har deltatt i rettsvitenskapelige granskinger av massegraver i Bosnia-Hercegovina. Hun har forsket på slike granskinger som et sosialt fenomen, hvor målet er å etablere faktum om overgrep begått under voldelig konflikt, og derfra starte forsoningsprosesser mellom ulike grupper.

– Forsoning kan ha ulike utgangspunkt og motiver, sier Juhl.

– Vi har den religiøse veien inn til forsoning, hvor det handler om å tilgi, og vi har den politiske forsoningsprosessen, som handler om å få samfunnet til å fungere igjen. En politisk forsoningsprosess er ingen sakral prosess. Strengt tatt kan vi si at den politiske forsoningsprosessen ikke fremmer noe krav om at ofrene skal tilgi. Den fritar ofrene fra den belastning det kan være å vende det andre kinnet til. Det man derimot må stille som krav i politiske forsoningsprosesser, er at man forsøker å gjenopprette samfunnsfunksjoner og relasjoner. Det er rett og slett en prosess for å bygge opp tilliten mellom de parter som har vært i konflikt, sier Juhl.

Samarbeid

– Mistilliten vedvarer lenge etter at det er fornuftig å ikke ha tillit. I krig er det naturligvis fornuftig med mistillit, for man vet ikke hvem som er ens potensielle overgrip­ere. Men når krigen er over, er det en bedre strategi å satse på tilliten, det vil som regel gjøre fremgangen raskere, men mistilliten sitter fast. Det blir en sosial felle; man klarer ikke å samarbeide fordi man ikke har tillit til at motparten også samarbeider. Det store cluet er derfor å få folk til å samarbeide. Slik bygger man gradvis opp tilliten mellom mennesker, sier Juhl.

Også Juhl understreker betydningen av å etablere fakta og å ha et rettsapparat.

– Folk har en selvsagt rett til å få vite hva som har skjedd. Vi har et behov for å finne våre døde, og begrave dem. Å kjenne sin historie er likevel ikke nok til å forsones. Man kan tvert imot bli enda mer hevngjerrig. Derfor må en politisk forsoningsprosess også handle om å oppfylle­ folks hevnbehov. I et velfungerende demokratisk samfunn skjer dette gjennom rettsapparatet, sier Juhl.

Namibias situasjon er i all sin historiske tragedie likevel gunstig, ifølge Juhl.

LES OGSÅ: Muslimer og polyamorøse ønsker flerkoneri

Reell oppreisning

– En forsoningsprosess hvor overgriperne kommer utenfra, kan være lettere å gjennomføre. Det har vi mange historiske eksempler på. Men det må foreligge en rettsprosess der folk føler de får en reell oppreisning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur