Kultur

– Vanskelig å unngå å stemple de som ikke bryr seg som selvopptatte

– OD vil ikke at elevene skal være med på deres aksjoner fordi de føler skyld, men de klarer ikke å unngå at skyldfølelsen rammer de som ikke deltar, sier Ylva Frøjd.

Hvem bryr seg? Global solidaritet og skyld i Operasjon Dagsverks materiell er tittelen på doktorgraden hun skal disputere for 24. august. Avhandlingen tar for seg ODs solidaritetsaksjoner og i hvor stor grad oppfordring til slik bistand skaper skyldfølelse.

Doktorgradsarbeidet er en del av et større forskningsprosjekt, Scandinavian Narratives of Guilt and Privilege in an Age of Globalization, støttet av Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.

Arbeidet skal resultere i fire doktorgrader som alle tar for seg den skandinaviske skyldfølelsen, sett i lys av det høye velstandsnivået vårt. Ett prosjekt tar for seg tematikken i film, et annet belyser det gjennom Kjartan Fløgstads forfatterskap, det tredje tar utgangspunkt i lyrikk – og Ylva Frøjd bidrar til Scanguilt med skolen som ramme.

– Da var det naturlig å bruke OD som utgangspunkt, for å belyse vekselvirkningene mellom velstand og skyldfølelse hos norske ungdommer, forteller hun.

LES MER: Bistandsorganisasjoner overtar Afrika-nyheter

Utdanning

Operasjon Dagsverk startet i 1964, og har jobbet inn nærmere én milliard kroner. Fjorårets aksjon innbrakte 21 millioner, det har vært en synkende tendens de siste årene. Storparten av midlene brukes til å skape nye utdanningstilbud for ungdom i Sør.

– ODs grunntanke er at dette ikke skal være almisser fra de rike. Fokuset rettes mot at dette er globalt solidaritetsarbeid, noe som er nedfelt i organisasjonens statutter. Men det er krevende øvelse å be noen om å være gode mennesker – uten å samtidig skape skyld.

– Når du spør noen om de bryr seg, ligger det implisitt en anklage om at man ikke bryr seg nok. Selv om OD aldri har hatt til hensikt å legge ansvaret for verdens elendighet på privilegert norsk ungdom, blir likevel resultatet av deres kampanjer at man grupperer ungdommen som «snille og slemme». De som stiller opp, og de som ikke bryr seg. Det er vanskelig å unngå en stempling av de som ikke bryr seg – som selvopptatte, selv om OD aldri bevisst har brukt skyldfølelse som markedsføringsverktøy, sier Frøjd.

Taper terreng

Som tidligere norsklektor er hun bekymret for at de gode OD-verdiene om å vise solidaritet, taper terreng i norsk skole.

– Det står veldig mange fine ord i opplæringslov og formålsparagraf – som kan oppsummeres i begrepet dannelse. Det er snakk om nestekjærlighet, medmenneskelighet, menneskeverd og kristne og humanistiske verdier. Men i en presset skolehverdag med store resultatkrav er det ofte fristende å nedprioritere dette feltet.

LES MER: OD mister oppslutning

Svekket engasjement

Hver enkelt skole avgjør hvert år om de skal delta i OD-dagen. I 1987 deltok 250 000 ungdommer, i fjor var tallet ca. 100 000.

– Det er en dramatisk nedgang i oppslutning, som kan ha ulike forklaringer. Den generelle interessen for bistand har avtatt, og det faktum at vi som nasjon bidrar sterkt med offentlige midler, kan også ha svekket det personlige engasjementet. I skolen må lærerne oftere prioritere kompetansemål foran solidaritetsaksjoner. Det har også dukket opp andre aktører på aksjonsmarkedet, som SOS Barnebyer, og en del skoler har egne innsamlingsprosjekter.

Ylva Frøjd frykter at den nye læreplanen for norskfaget vil vektlegge det som er målbart.

– Jeg er redd at ferdighetsfokus og prestasjonsjag vil fortrenge plassen vi tidligere har satt av til viktige verdidiskusjoner. OD passer perfekt inn i skolens dannelsesprosjekt, og er en nyttig knagg som lærerne kan bruke for å skape bevisstgjørende diskusjoner – og noe å forankre begrepene i. Hva er bistand og solidaritet, hvis vi ikke har tid til å møte utfordringen med konkret innsats? spør hun.

Idealisme

Hun frykter at mange skoler tar for for lett på satsinger med internasjonale uker og solidaritetsprosjekter.

– Det er synd. Ungdommer er idealistiske, og aksjoner som OD-dagen virvler opp mye positivt engasjement og er sterkt holdningsskapende. Det gir en god følelse å dra lasset sammen om meningsfulle utfordringer, sier hun.

I forskningen sin har hun gått gjennom ODs kampanjemateriell, og ser en klar endring i profil og innretning.

– OD har aldri fokusert sterkt på sultne og gråtende barn, men på 80-tallet var det et visst innslag av det. I likhet med andre bistandsorganisasjoner har OD dreid fokuset vekk fra stakkarsliggjøring og eksotisering. Nå er det mer smil enn gråt, og all kommunikasjon om bistand henvender seg mye mer mot dem man ønsker skal bidra.

I 2014 var OD-slagordet Det nytter ikke å sitte på ræva!

– Det er ungdommelig språk, men det blir også en moralsk pekefinger mot norsk ungdom. Gjort i beste mening, men det er en måte å henvende seg på som skaper skyldfølelse, mener hun.

OD vil ikke kalle seg innsamlingsaksjon, de profilerer seg som holdningskampanje med slagord som U-hjelp til norske hjerner.

Offentlig bistand

Hun er også opptatt av de politiske aspektene i bistandstematikken. Hun har også studert tekstmateriale fra OD-deltagere, der flere legger vekt på Norges store, statlige bistand.

– Det er viktig at den offentlige bistandsinnsatsen ikke fører til at vi fraskriver oss det individuelle ansvaret. Hvis ungdommen tror at vi bare har trukket vinnerloddet, og at det er tilfeldigheter som har gjort oss rike og velstående, har vi ikke klart å lære dem at det er politiske vedtak som har skapt velferdsstaten vår. Under et annet politisk styre kunne oljerikdommen havnet på få, private hender. Her i landet er det meste av rikdommen fordelt ut som fellesgoder, sier hun.

Skyldfølelse

Kommunikasjonsansvarlig Trond Tveit i OD har litt kjennskap til doktorgraden og mener de er bevisste på å unngå å skape skyldfølelse gjennom sine kampanjer. Han ser på resultatet fra doktorgradsarbeidet som en viktig påminner.

– Vi jobber målrettet for å være en aksjon for alle, særlig for elever som ennå ikke har funnet ut hva de vil engasjere seg i. Vårt mål er å tenne dette engasjementet, men det er selvfølgelig mulig at det kan ha virket fremmedgjørende for noen. Det er i så fall veldig uheldig, og stikk i strid med hva vi ønsker å oppnå, sier han.

– Vi er veldig opptatt av å unngå stakkarsliggjøring og "bistandspornografi", som bilder av sultne og gråtende barn. Det er viktig for oss å vise ressurssterk ungdom, ikke passive mottagere. Ungdommene som støttes i prosjektene har drømmer og ambisjoner, og er villige til å rulle opp ermene for en bedre fremtid, akkurat som norsk ungdom. Vi er alle i samme båt, men vi har ulike muligheter i livet. OD handler ikke om hjelp ovenfra og ned, men ungdom som jobber sammen for en bedre verden på tvers av kontinentene. Det er solidaritet i praksis, sier Tveit.

Bekymring

Han er også bekymret over nedgangen i deltagelse i ODs aksjoner.

– Jeg tror hovedgrunnen er det økende presset på måloppnåelse i skolen, og mindre rom for at lærerne til å sette av tid til slike aksjoner. En annen årsak er at flere aktører har lignende prosjekter rettet mot skolen. Men vi jobber kontinuerlig med å finne ut av årsakene, for å kunne snu trenden, sier han.

Solidaritet

Frida Jøraholmen Andresen er valgt leder for årets OD-aksjon. I år går midlene til traumebehandling av palestinsk ungdom som har sittet i fengsel, i et samarbeid med KFUK/M Global.

– Vi støtter også opp om at jenter skal få like muligheter med guttene, og at palestinsk ungdom skal få hjelp til å bli hørt, forteller hun.

– Vi har en sterk bevissthet om at vi ikke pålegger norsk ungdom skyld i vår aksjonskampanje. Vi vil øke forståelsen for hvilke vilkår ungdom i andre land lever under. Fokuset er på solidaritet – ikke på veldedighet, sier OD-lederen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur