Uvisst hvor veien går for Bokbussen

– En ordentlig bokbuss er bedre enn mange dårlige filialer. Vi unngår at bøker står og støver ned, og har alltid oppdatert materiale, sier spesialbibliotekar Olga Skrinde.

Hun er ansvarlig for Bibliotekbussen i Akershus, som kjører til sine faste stasjoner fire dager i uken. Skrinde mener den 12 meter lange bussen supplerer folkebibliotekene rundt om i kommunene.

– Vi har en trofast lånerskare. Det er mange som er glad i bokbussen, og man skal ikke undervurdere bussen som møteplass i en tid der postkontor og matbutikker legges ned.

LES OGSÅ: Tegneserier for barn blir mer og mer vanlig i bokform.

Halvvert drift

I bibliotekarmiljøet undres en del over hvilken fremtid bokbussene går i møte. Bakteppet er bibliotekreformen fra 2014, og kommune- og fylkessammenslåingen som trer i kraft fra neste år.

I vårt langstrakte land har bokbussen vært en håndsrekning i så måte. Den første bokbussen begynte å kjøre på norske veier i 1948, og siden har bibliotekene på hjul tilbudt blant annet bøker, filmer og lydbøker til både voksne og barn på mindre steder. I 1995 rullet 51 mobile biblioteker rundt om i landet, men siden da har bussbestanden minket.

– Antall bokbusser i Norge har sunket gjennom mange år. Det har vært en halvering av bokbussdriften i Norge på under 20 år, skriver Jannicke Røgler, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, i en e-post.

Ved bibliotekreformen ble «aktiv formidling» gjort til et av primæranliggende for folkebibliotekene. Fremtidens biblioteker skulle i større grad formidle fremfor bare å huse bøker. Dette har gjort at bibliotekenes publikum øker. Til tross for at utlånet av bøker sank, førte flere arrangementer til hyppigere bruk av bibliotekene i 2017, ifølge SSB. De konstant omreisende bokbussene er også en formidlende arena, men flere frykter for de mobile bibliotekenes fremtid.

Ved årsskiftet går Norge fra 422 til 356 kommuner og fra 19 til 11 fylker. Regjeringens ønske er å skape sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester, men mange frykter at bibliotektilbudet vil bli mindre, og at avstandene til stasjonære bibliotek vil bli enda større for mange.

LES OGSÅ: Snart kan du låne digitale lydbøker.

Trenger kort vei

«Eg har til gode å sjå eit innlegg med positiv omtale av mobile bibliotektenester frå dei som representerer nasjonal bibliotekpolitikk», skrev Sigrid Furnes i tidsskriftet Bibliotekaren tidligere i år. Furnes jobber i Mobilis, Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for mobil bibliotekvirksomhet. I innlegget ber hun om statlig drahjelp, og spør seg hvorfor bokbussene er så mye bedre stilt hos naboene i Sverige og Finland.

Jannicke Røgler i Bibliotekarforbundet mener bokbussen er et veldig godt supplement der hvor veien er lang til nærmeste bibliotek.

– For at barn skal kunne benytte biblioteket på egen hånd, er de avhengig av kort vei til biblioteket. Når avstanden blir mer enn noen få kilometer, vil det for mange barn være umulig å besøke biblioteket på egen hånd. Mange bokbusser spesialiserer seg på nettopp barn og unge gjennom å besøke skoler og barnehager, skriver hun i en e-post.

Forbundslederen påpeker at bibliotekstrukturen i Norge har gjennomgått store endringer i flere år, og frykter at bokbussene skal bortprioriteres ytterligere.

– Jeg tror det er en reell fare for at det kan skje. Fylkeskommunene vil på samme måte som kommunene få strammere økonomi. Bokbusser er kostnadskrevende å drifte, og med innsparinger i budsjettene kan det bli svært krevende å klare å prioritere bussen.

Endringer kommer

Jannicke Røgler tror ikke sammenslåingene ved årsskiftet vil få noen store konsekvenser på kort sikt, men er fullt klar over nedgangen de siste tiårene.

– På lengre sikt frykter jeg at kommuneøkonomien vil bli så anstrengt at det vil kunne gå ut over tjenestetilbudet, og at antall bibliotekavdelinger fortsetter å gå ned, mener hun.

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør i Nasjonalbiblioteket, tror ikke kommunesammenslåingene i seg selv vil få så stor betydning for verken bokbussen eller bibliotektilbudet generelt, og minner om at bibliotekloven fastslår at alle kommuner skal ha et folkebibliotek.

– Færre kommuner betyr ikke nødvendigvis et veldig annet bibliotektilbud, mener han.

Tinnesand, som er direktør for sekretariatet for bibliotekutvikling, understreker likevel at endringer kommer til å skje. Ny organisering av kommuner og fylker vil føre til ny organisering av bibliotekordningene.

– Jeg tror utfordringene for bokbussen heller knytter seg til fylkessammenslåingene, sier han.

– Om et halvt år eksisterer ikke Akershus lenger, men i dag har de en godt fungerende bokbuss. Da er spørsmålet om Viken skal videreføre det eller avvikle ordningen? Det samme ser vi i Innlandet. Oppland har i dag bokbuss, Hedmark har ikke.

LES OGSÅ: Kva skjer med litteraturformidlinga retta mot dei unge?

Lesefremmende tiltak

For å nå ut til flere har det rullende biblioteket i Akershus i år samarbeidet med Den kulturelle skolesekken. Barnehager har vært en annen viktig målgruppe. Skrinde er opptatt av å stimulere til lesing tidlig. Bokbussen har alltid vært eid og driftet av fylkeskommunene, noe spesialbibliotekaren er glad for.

– Jeg tror det har vært en av suksessfaktorene. Det gir en veldig trygghet. Kommuneøkonomi går litt opp og ned, så bokbusser som har vært delfinansiert har blitt lagt ned fordi fem kommuner kanskje ikke har hatt midler til å fortsette, sier hun.

At bokbussen er underlagt fylkeskommunen, kan likevel bli en utfordring når Akershus, Østfold og Buskerud blir til Viken.

– Om bokbussen kommer til å bestå eller ei, vet vi ingenting om. Jeg er nokså sikker på at den uansett ikke vil parkeres på dagen 1. januar, men brukes så lenge bussen fungerer. Spenningen ligger i om vi kan fornye tilbudet og kjøpe inn nye busser. Og på sikt kan dekke hele Viken, håper Skrinde.

– Dette er politikk, men jeg mener man må se på det man får, og ikke bare på hva det koster. Tilgjengelighet er det viktigste lesefremmende tiltaket vi har.

---

Bokbussen

• På det meste har det vært 51 bokbusser i Norge. I 2018 var det 18.
• Det siste året har bokbussen i Akershus hatt 14.500 besøkende og 39 stoppesteder månedlig.
• Antallet bibliotekfilialer i Norge har gått kraftig ned, fra 1395 i 1983 til 674 i 2017.
• Kilder: Jannicke Røgler, leder i Bibliotekarforbundet og Olga Skrinde, spesielbibliotekar i Akershus fylkeskommune.

---