– Jeg mener hun hører til på Moderna Museet. Men vi som museum kan ikke si at «nå vil vi ta over». Initiativet må komme fra stiftelsen, sier Iris Müller-Westermann.
Hun kuraterte Hilma af Klint-utstillingen i 2013. Den gang var Hilma af Klint nokså ukjent. I dag vil alle ha en bit av den svenske kunstneren. Og spørsmålet om fremtiden til maleriene presser seg på. Ikke minst etter at en Hilma af Klint-utstilling nylig ble den mest sette noen sinne ved Guggenheim-museet i New York.
Snøhetta
Hilma af Klint levde og virket i overgangen fra 1800- til 1900-tallet. Hun hadde sterk interesse for teosofi, og fulgte Rudolf Steiner inn i Det antroposofiske selskapet. I flere år har et eget kunstsenter vært under planlegging i landsbyen Järna utenfor Stockholm. Dette er et sentrum for den antroposofiske bevegelsen i Skandinavia.
– Vi startet opp prosjektet for cirka 15 år siden, og hadde en idé om å skape et kunstsenter på landsbygda. Tanken er å kunne vise deler av Hilma af Klints verker permanent, men også sette henne i kontekst med andre kunstnere – med mulighet til å gjøre utstillinger som kanskje ikke gjøres på de store institusjonene, sier Marius Wahl Gran.
Han er kunstner, jobber ved Steinerhøyskolen i Oslo, bor i Järna, og har jobbet med museumsplanene.
Snøhetta har tegnet utkast til det som er tenkt som et permanent hjem for noen av de mest kjente af Klint-maleriene. Men initiativet står på vent etter en uoverensstemmelse med en grunneier, og det arbeides med en alternativ plassering.
– Vi håper å komme til enighet, og at det kan påbegynnes så fort som mulig, sier han.
LES OGSÅ: Suksess ved Guggenheim for Hilma af Klint
– Ingen antroposof
Iris Müller-Westermann vil imidlertid ikke at Hilma af Klints verker skal bo permanent i Järna:
– Hun er ingen antroposof. Hun kan ikke plasseres i en boks. Hun bør være på et sted som mange har tilgang til, sier kuratoren, som i dag er direktør ved Moderna Museet i Malmö.
– Jeg tror kunstsenteret i Järna er for naivt tenkt. De tenker nok først og fremst på hvordan de skal kunne redde Järna som idé. Men jeg er usikker på om de forstår hva museumsvirksomhet innebærer, av kuratorer, vakter og infrastruktur. Det koster kjempemye, sier hun, og mener Hilma af Klint kan bli like viktig for Sverige som Munch er for Norge:
– Jeg husker jeg sa det til sjefen min i 2013. Den gang sperret han opp øynene. Nå sier han «du hadde helt rett», sier Müller-Westermann.
Wahl Gran er uenig i hennes vurderinger av prosjektet i Järna. Han viser til at verken Louisiana i København og Henie Onstad i Sandvika ligger i noen bykjerne:
– Noen av de mest interessante museene er startet av private mesenater og initiativ, parerer han.
LES OGSÅ: Etter Hilma af Klint må alt skrives om
Konflikt
Det er Hilma af Klint-stiftelsen som eier verkene, og avgjør deres fremtid. Stiftelsen ledes av kunstnerens etterkommere. Svenske medier fortalte for et par år siden om en konflikt mellom stiftelsens tidligere leder, Johan af Klint, og initiativtakere i Järna.
I dag har stiftelsen fått ny styresammensetning. Den ledes av Ulrika af Klint. Kilder sier til Vårt Land at samarbeidsklimaet er betraktelig bedre. De etterlyser samtidig større handlekraft fra stiftelsen.
Vårt Lands henvendelse til stiftelsen besvares av Ulf Wagner. Han er kunstner, en av de fremste Hilma af Klint-kjennerne, og har stått sentralt i arbeidet med senteret i Järna. Wagner sitter i stiftelsens styre, og skriver at han vil være beredt til å si mer om fremtiden etter sommeren:
«Styret har oppnevnt et antall sakkyndige medlemmer som sammen med styret skal arbeide med en framtidsstrategi,» skriver Wagner i en epost til Vårt Land.
LES OGSÅ:
– Ikke dekorasjon
Når Hilma af Klints verker lenge var ukjente, skyldes det blant annet at hun selv la ned forbud mot at verkene skulle vises umiddelbart etter sin død i 1944. Mange av maleriene forklarte hun som åpenbaringer. Hun deltok i en gruppe som kalte seg «de fem», der fem kvinnelige kunstnere mediterte og arbeidet sammen. Forslaget som Snøhetta har tegnet i Järna er tenkt som et hjem for deler av Hilma af Klints verk, med tempelmaleriene De tio största i sentrum.
Wahl Gran mener det er viktig å ta det spirituelle ved kunstnerskapet på alvor:
– Det blir lett til at mange har en litt dekorativ fortolkning av Hilma af Klints kunst. Men hun malte ikke dette for å stille det ut. Maleriene hørte ikke til i noen «diskurs». Den eneste diskursen var «de fem». Maleriene skulle vises for de som var modne for det, sier han, men legger til at han opplever at også antroposofene lenge har vært blinde for Hilma af Klint.
– I dag er man blitt mye mer opptatt av henne, og særlig hennes relasjon til Steiner. Jeg har opplevd det litt opportunistisk, på samme måte som man i kunstverdenen blåser opp bestemte sider ved henne, og forsøker å ta henne til inntekt for egne formål.
LES OGSÅ: – Åndelighet har lenge vært tabu i kunsten
– Mer enn en New Age-kunstner
Nylig skrev Vårt Land om at det religiøse ved Hilma af Klints i større grad vektlegges i markedsføringen enn hva som var tilfelle for få år siden. Millesgården rett utenfor Stockholm planlegger en utstilling av Hilma af Klint, og snakker om et klimaskifte i kunstmiljøet, der det et blitt «lov» til å snakke om åndelighet. Onita Wass kommenterte at Hilma af Klint ble presentert annerledes ved Guggenheim enn da hun ble vist ved Moderna Museet i Stockholm:
– Den gang var det som om man ikke ville si for mye om det åndelige, sa Wass til Vårt Land.
– Jeg opplever at «åndelighet» blir et for snevert begrep når vi snakker om Hilma af Klint. Men man må teste litt ulike ting, og ingen skal sitte på sin trone å si at dette er rett. Det er dynamiske prosesser som vi nå er vitne til, som viser at ingen egentlig har kontroll over et kunstnerskap, sier Müller-Westermann, som mener 'oppdagelsen' av Hilma af Klint skyldes at utstillingen i 2013 lyktes å vise henne som noe «mer» enn «en New Age-kunstner»:
– Hun var ingen naiv kvinne som drev med seanser. Hun var en som lyttet til sin intuisjon, og arbeidet hennes er resultatet av steinhard jobbing, der hun opplevde at noe større kom inn i bevisstheten. Noe som hun ikke forventet, og som skilte seg fra hennes egne ideer, sier Müller-Westermann.
---
Hilma af Klint
- Svensk kunstner, antroposof og pioner innenfor abstrakt maleri (1862–1944).
- Malte bevisst bare blant kvinner, og deltok med fire andre i gruppen «De fem».
- Hennes abstrakte bilder er de siste årene blitt gjenoppdaget, og hun har fått rykte som en «ukjent» gigant innen europeisk kunst.
---
