Urene dyr og smertefull slakt

Å spise urene dyr er på linje med å ha urin på hendene når jeg ber, sier Basim Ghozlan, nestleder for Islamsk Råd Norge.

I NRK-programmet Verdibørsen forteller han om islams forhold til dyr – opprinnelig på oppfordring av dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, som arbeider for å avvikle pelsdyrnæringen. Sommeren 2015 oppfordret de religiøse samfunn til å uttale seg om etikken i å holde dyr fanget for pelsens skyld.

Senere fikk de samme fem samfunnene taletid i Verdibørsen. I en serie om religioners forhold til dyrene, representerte Ghozlan islam. Han snakket om at svinekjøtt, på linje med hund og slange, blir regnet som urene dyr.

LES OGSÅ: Psykologer vil ha «halal-terapi»

– At noen dyr er urene har med den rituelle ­bønnen å gjøre. Å klappe en hund er OK, og møter jeg en sulten gris, så skal jeg gi den mat. Grisen er ikke en fiende, og når noen sier at sorte hunder er et symbol på ondskap, er det mer folklore enn religion, mener Ghozlan, som også er leder for den muslimske menigheten Det islamske Forbundet i Oslo.

Han understreker at islam har «klare og tydelige moralske prinsipper for hvordan man skal behandle dyr, mennesker og alt rundt seg».

– Dyr er guds skapninger, og skal behandles med respekt, sier Ghozlan, og trekker fram en forestilling som også forekommer i Bibelen: «Alt kan prise Gud, også dyrene. Mennesket er de eneste som kan velge å ikke gjøre det.»

Ghozlan har selv en katt som kjæledyr – i likhet med en av Mohammeds venner som fikk tilnavnet «han som eier en kattunge» fra profeten.

Kontroversiell slakt

Islam krever bestemte slaktemetoder, og kritikerne mener denne metoden gir mer smerte for dyrene enn de vanlige metodene i Norge. Derfor er det i Norge bare småfe som kan slaktes på halal-vis, og kun med elektrisk bedøvelse.

Ghozlan er usikker på om kritikerne har rett.

– Det er Koranen som foreskriver at dyrene av hensyn til rituell renhet må tappes for blod før slakting, men hensikten er også at dyrene skal beskyttes og ikke lide unødig. Før disse reglene kom, kunne man bruke kvelning eller andre mer brutale metoder.

LES OGSÅ: – Barnebursdager handler om inkludering

Også jødiske slaktemetoder er forbudt i Norge, fordi kosher-lovene ikke gir rom for bedøvelse. Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfund hevder likevel at tanken bak metoden, som ble foreskrevet for 3.300 år siden, var å påføre dyr minst mulig lidelse.

– Riktignok er det et hierarki der mennesket er over dyrene og plantene under der igjen, men liv er liv, og dyr er også skapt av Gud, framholder Kohn i radioprogrammet.

Han mener det er tankevekkende at man i Vesten begynte å tenke dyrevelferd fra midten av 1800-tallet, mens den jødiske tradisjonen har dette i seg fra gammelt av.

– Vårt forbud mot å påføre dyr lidelse har et eget uttrykk på hebraisk: Tzar Baalei Chayim. Det innebærer blant annet at det skal være en nærhet mellom slakteren og dyret som fungerer som et hinder for industriell slakting. Det er for eksempel heller ikke lov å slakte mor og kalv på samme dag. Vi har også et eksplisitt påbud om å lette børen til dyr – selv om de tilhører fienden, sier Kohn, og legger til at sabbatsfreden også gjelder dyrene.

– Dessuten var Det gamle testamentes helter snille med dyr. Jødefolkets fedre var gjetere, mens skurkene ofte var folk som drev med jakt, legger han til.

Kohn sier også at de omfattende kosher-reglene, om hva jøder kan spise, «ikke gir rett til å behandle ikke-kosher-dyr dårligere enn andre dyr».

LES OGSÅ: «Noen nekter å se på det flerkulturelle som en smeltedigel»

Kritisk til rituell slakt

For sikher er det forbudt å spise halal-kjøtt. Ifølge Balraj Singh i Forbundet for unge sikher handler dette om en generell motstand mot rituell slakting av dyr.

– Vi tror ikke på ofring av dyr, og mener at drap av dyr må skje raskt og smertefritt, sier han til programlederne.

Singh forteller at sikhismen er en monoteistisk religion med trekk av panteisme:

– Guds kraft er i alle – også i dyra, sier han – som selv bærer et navn som vitner om hvordan dyr tas inn i religionen: Singh betyr løve, kvinnenavnet Kaur betyr løvinne.

Sikhismen har ingen forestillinger om rene og urene dyr, og ingen påbud om å være vegetarianer.

– Guruene, altså våre profeter, brukte kyr og hester i sin hverdag. Mennesket står over dyr fordi vi har fornuft og tar rasjonelle avgjørelser, men vi skal ikke utnytte dem, vi må respektere skapelsen, sier Singh.

Han framhever sikhenes festivaler som han mener viser at dyrene holdes høyt i sikhismen:

– Vi har opptog der dyr pyntes – skikkelig.

Likeverdige

Heller ikke Buddhistforeningens forstander, Egil Lothe, er vegetarianer, selv om dyr og mennesker i buddhismen prinsipielt er ­likeverdige i denne filosofien.

– Nå er ikke buddhismen noen politi-religion for folk flest, prinsippet med å ikke spise kjøtt eller fisk gjelder spesielt munker og nonner. I noen tradisjoner skal de riktignok ta imot det de får uansett, men idealet i buddhismen er å spise vegetarisk.

Forstanderen selv velger å hedre idealet ved å være vegetarianer på høytidsdager, men hensynet til familiens vaner veier tyngre til hverdags.

– Dyr er levende vesener akkurat som mennesker, og forskjellen mellom oss er mer en gradsforskjell enn en vesensforskjell. I utgangspunktet kan vi ikke drepe dyr. Det henger sammen med at vi øver opp vår kjærlighet og medfølelse, og det skal ikke stoppe ved nesetippen vår. Det er problematisk å spise sine medskapninger, understreker Lothe.

Mennesket står over dyrene i rang, også i buddhismen.

– Mennesker har bevissthet om egen eksistens, vi har bevissthet om hva som er moralsk godt og dårlig – og vi har frihet til å velge. Det skiller oss fra dyrene. Om liv står på spill, går menneskelivet foran.

Læren om reinkarnasjon i buddhismen, kan også lede til en idé om en streng rangering mellom dyr og mennesker.

– Det er ulike tanker om hvor bokstavelig vi skal tolke forestillingene om at det er en slags straff for dårlig livsførsel å bli gjenfødt som dyr. Det viktige er tanken at vi er ledd i en større sammenheng. I noen buddhistiske kulturer lever mennesker også veldig tett på dyrene. I Tibet for eksempel er hesten en du får et nært forhold til.

Buddhistforbundet har arbeidet for at religionsfrihet ikke skal bety åpning for å påføre andre skapninger lidelse. De er fornøyd med at halal-slakterne har godtatt bedøvelse.

– Vi har ikke samme syn på jødiske slaktemetoder, sier Lothe.

Imot oppdrett

I Verdibørsens utspørring om religionene, var det seniorrådgiver Hans Jürgen Schorre i Kirkerådet som svarte på kristendommens vegne.

– Kjære vene, hva skal vi gjøre med dette? var hans umiddelbare reaksjon på at NOAH ba om støtte i sin motstand mot pelsdyroppdrett. Han vet jo at også pelsdyrbønder er medlemmer i Den norske kirke. Som engasjert i kirkens miljøarbeid gjennom mange år, var ikke spørsmålet nytt for ham.

– Hvor er dyrene i kirkens grønne profil? spør han.

Da Schorre undersøkte om kirken hadde sagt noe om dette tidligere, var utbyttet magert, bortsett fra en debatt om dyr kan ha en plass i det liturgiske liv.

LES OGSÅ: Kristne og muslimer jakter på «skitten» religion

Det er særlig praksisen med utendørs dyregudstjenester i Bragernes menighet i Drammen, som har satt samtalene i sving. Mange reagerte på at dyr ble velsignet.

Agronom og sokneprest i Sigdal, Lise Kleven, protesterer. – Da er det bare å lese skapelses­beretningen. Å velsigne dyr er helt vanlig i England, og jeg synes det er flott! I Oxford har de et eget teologisk fundert institutt for dyreetikk, så denne tematikken er mye klarere til stede i England, sier hun til Vårt Land.

Selv har Kleven tatt med seg liturgien lenger ut enn til kirketrappa. I Sigdal sørger hun for gudstjeneste på ei sæter hver august. En gang rettet hun prekenen til buskapen, og sier at «kyra gikk ikke sin vei!».

– Den prekenen var det mange som kjente seg truffet av, fikk jeg høre i ettertid.

«Redusert til ting»

Kirkerådets Hans Jürgen Schorre framholder at det kanskje er det viktigere for kirken å legge til rette for omgang med dyr, enn å flagge offisielle kirkelige standpunkt på ethvert spørsmål om dyrevern.

– Da blir kirken med på å framheve dyrenes egenverdi, sier han.

Sokneprest Kleven mener på sin side at teologien har et «synderegister» å rydde opp i:

– Blant annet i 1200-tallets teolog Thomas Aquinas’ tenkning blir dyr redusert til ting. Det er på tide å oppvurdere dem til rangen de er ment til å ha, sier hun, og forklarer at hun mener dyrene «er gitt oss som skapninger som vi skal leve sammen med på jorda».

– Adam ble bedt om å gi dem navn, men de ble heller ikke likemenn. Det var kvinnen som ble Adams like. Dessuten er mennesket skapt i Guds bilde, og det er et avgjørende skille, sier Kleven, som også synes det er god dyreetikk å utnytte slaktet når det først er avlivet.

I programmet Verdibørsen forklarte Hans Jürgen Schorre i Kirkerådet hvordan han reagerte da NOAH spurte om synet på pelsdyroppdrett:

– Når den organisasjonen spør blir det politisk, ikke bare teologisk. Vi ønsker å ha rom også for pelsdyroppdrettere i kirken. Likevel er etikk foran profitt grunnleggende i hele miljøengasjementet vårt. Derfor endte vi med å støtte forslaget om en styrt avvikling av hele næringen.

Dette var også de fire andre trossamfunnenes standpunkt.

Følg oss på Facebook og Twitter!