Undringen viktigere enn målet

Dagens pilegrimer følger de samme rutene og har de samme hellige målene som i middelalderen. Men beveggrunnene er endret.

– Når den senmoderne pilegrim legger ut på vandring, er det å møte seg selv i ettertenksomhet og undring, blitt vel så viktig som å nå frem til relikvier og hellige steder, sier Roger Jensen.

Han er pilegrimsprest og daglig leder for Pilegrimssenteret i Oslo, og har utgitt boken Pilegrim – lengsel, vandring, tenkning - før og nå, basert på ny forskning på pilegrimsfenomenet.

– Først trodde man at middelaldertradisjonen var gjenopptatt. Kirken jublet og forskerne trodde det var den gamle tanken om botsgang, og det å ende opp på hellige steder som var viktig. Dagens pilegrimer er på spirituell søken, de har flere spørsmål enn svar, og de har ikke nødvendigvis en rotfestet tro. Forventningene er større til hva som vil skje deg underveis, enn til hva du møter ved veis ende. Særlig for mennesker på vei inn i nye livsfaser, sier Jensen.

LES MER: Åndelige opplevelser uten stress

Hjemkomst

Forskerne deler pilegrimsprosessen i tre deler.

– Vandringen begynner med at du drar fra noe, uten at det nødvendigvis er noe stort opprør. Så kommer en fase der du reflekterer over meningen og retningen i livet ditt. Siste fase er å innstille seg på hjemkomst – og hva ettertanken har skapt av nye føringer for livet ditt, sier Jensen.

Pilegrimsbølgen har forsterket seg, særlig etter opprettelse av de seks pilegrimssentrene i 2010.

– Vi opplevde en økning på 40 prosent i fjoråret. Nesten 400 langvandrere startet sin ferd fra Oslo mot Nidaros. Bare i Oslo-regionen gikk drøyt 4.500 mennesker mindre deler av leden, forteller Jensen.

LES MER: Hvem er det egentlig som ligger begravet I Santiago de Compostela?

Eksistensielt

For å få Olavsbrevet i Nidarosdomen må du gå minst 100 kilometer av leden. Over tusen fikk brevet i fjor. Til helgen markeres 20-årsjubileet for gjenåpningen av Gudbrandsdalsleden mot Nidaros med utstilling og konserter. De knytter poesi og musikk opp mot eksistensielle temaer som vennskap, sårbarhet, undring og kjærlighet.

– Vi vil legge til rette for en indre vandring, som er like viktig som den rent fysiske reisen langs pilegrimsleden. Uansett motiv for å gå pilegrimsruten til Nidaros, får de aller fleste en åndelig erfaring – en gudsopplevelse – underveis. Nå prøver vi å gjenskape og utdype denne vandringen gjennom musikk, poesi og kunst, sier Dag Skottene.

Sammen med kona Grethe har han besøkt 50 steder rundt i landet med pilegrimskonsertene.

– Vi var med på gjenåpningen av Nidaros-leden i Trondheim i 1997. Dette første møtet med pilegrimsideene har preget livene våre, forteller Skottene.

LES MER: Syv pilegrimsmål med dagskort på bussen

Pilegrimssymbol

På 1970-tallet lærte han seg treskjæring i Telemark. Skottene oppdaget at det kjente knutesymbolet som markerer pilegrimsleden, ligner på Telemarksrosen. Sommeren 1999 samlet han inn drivved og vrakgods i Koster-skjærgården utenfor Strömstad. Så kom ideen om å utsmykke dette materialet med pilegrimsknuten.

– Tolv utsmykninger knyttet til livsvandringen vår dannet grunnlaget for et utvalg av musikk og poesi, som nå fremføres på tre av pilegrimssentrene, forteller Skottene.

LES MER: Jakten på Hellig Olavs grav

Åndelig lengsel

Han tenker seg hele livet som en pilegrimsvandring.

– Det handler om å se naturen, menneskene og sitt eget liv på godt og vondt – og å bli sett av Gud. Det innebærer en åndelig lengsel som åpner opp for en viktig ærlighet overfor selve livet.

Han mener det ligger en sannhet i Erik Byes strofe; «Det går en pilegrimssti gjennom hvert menneskesinn».

– Vi inviterer til en indre, meditativ vandring gjennom å knytte sammen flere kunstarter, sier Skottene.