Religion

Tror koronakrisen får frem noe i hver religion

– Kan denne tiden få frem det umistelige i hver religion, spør Vebjørn Horsfjord. Da krisen traff Norge, startet han podcast for å finne svar.

Koronakrisen har ledet til mang en ny hobby. Salget av hengekøyer har skutt i været, surdeigsstartere har spredt om seg, og artister har strømmet live-konserter fra egne stuer. Vebjørn Horsfjord, professor ved Høgskolen i Innlandet, er «ikke noe flink på sånne datagreier», men startet likevel sin egen videopodcast.

– Da alt stengte ned i midten av mars, stengte også trossamfunnene. Jeg så for meg at prester, imamer og andre religiøse ledere skulle gå hjem og ta noen rolige uker. I stedet oppstod det en eksplosjon av kreativitet i mange trossamfunn.

Ved lærerutdanningen på innlandshøgskolen er Horsfjord med å utdanne fremtidens KRLE-lærere. Det slo ham at for å vise studentene sine, som i likhet med de fleste andre satt hjemme, hva som rørte seg i norsk trosliv når landet var stengt, kunne en podcast være tingen.

– Hva skjer med religion når gudshusene stenges? Hvordan trossamfunnene valgte å opprettholde religionsutøvelsen i denne perioden, kunne kanskje få frem noen typiske trekk ved hvert enkelt av dem.

LES OGSÅ: Hvordan finner vi mening midt i en pandemi?

Til kjernen

Horsfjord tror at man ved å gå over til digitale løsninger, eller kanskje i kraft av fraværet av det fysiske, blir mer konsentrert om det indre, det åndelige.

– Særlig de protestantiske tradisjonene har vektlagt dette, mens i mange andre religioner er den praktiske religionsutøvelsen like viktig som det innvendige. Det vesentlige nå er at man har det i hjertet, mener han.

Professoren tror den siste tidens nødvendige omstilling ikke bare kan si noe om trossamfunnenes grad av tilpasningsdyktighet, men at det trolig også ville få frem de mest essensielle sidene ved hver religion. Han spurte seg om krisen kanskje kunne få frem hva som er umistelig i de ulike religionene.

– Hva vektlegges når man må gjøre ting annerledes? Hva savner man mest, spør han.

HJEMMESNEKRET: Vebjørn Horsfjord brukte påsken på å lære seg videoredigering. – Det er heldigvis en tid hvor det er lov å gjøre amatørting. Man trenger ikke sammenligne seg med Skavlan eller Lindmo.
Slik ser det ut når Vebjørn Horsfjord lager videopodcast. Foto: Privat

Høytidssesong

Når forandringer må til, gjør man det man kan for å bevare det man setter høyest, om så i en annen form enn hva man er vant til. For å undersøke hvordan ulike religioner har omstilt seg, har han invitert fagpersoner fra ulike miljøer.

Den nybakte podcastverten har blant annet hatt virtuelt besøk av Ingrid Rosendorf Joys, katolikk og generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Faruk Terzic, muslim og iman i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina, og Michael Gritzman, jøde og tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn.

LES OGSÅ: Historisk drive-in-begravelse ved Øymark kirke

De siste ukene har også vært tiden for en rekke religiøse høytider. Horsfjord påpeker at restriksjonene gjorde at sentrale skikker for flere religioner måtte gjennomføres på annet vis enn hva man er vant til.

– For katolikkene ble kommunion stående som et savn, mens hos jødene kunne ikke storfamilien samles rundt bordet slik som er viktig under pesach. For muslimene er bønn viktig, og ramadan er godt i gang, og også her blir ting flyttet over i hjemmet og man kan ikke samle storfamilien.

Martyrdød

Videopodcasten fikk navnet Sankta Coronas hjørne, som refererer til den, ifølge Horsfjord, nokså ukjente helgenen Sankta Corona. Hun er kjent for å være en beskyttende helgen for det østerrikske pengelotteriet, men har naturlig nok en lengre historie enn som så.

Svært ung giftet Sankta Corona seg med en legionær i den romerske hæren, ifølge katolsk.no. Hun er slik nært tilknyttet Sankt Viktor, som avtjente sammen med hennes mann. De skal ha levd i andre århundre etter Kristus. Da legionæren Viktor ble torturert av hedninger, oppfordret Corona ham til å holde ut og kalte ham salig. Det endte med begge ble drept. Det sies så at ettersom ingen visste deres navn, fikk de navnene Viktor og Corona – seier og martyrkrone.

De siste månedene har hun fått en slags renessanse som helgen for pandemier.

– Grunnen til at jeg valgte å kalle den det Sankta Coronas hjørne, er for å vise at religion hele tiden er i endring. Mange tenker at religion bare er tilbakeskuende, men det skjer dynamiske ting. Det ligger ressurser i tradisjonene som kan brukes på nytt.

LES OGSÅ: Dokka med ny podcastserie

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion