En samisk bånsull åpner plata Hildr. Karoline Gullberg synger naturlig vakkert, og vi hører et forsiktig akkompagnement med lange, pustende lyder – som gjerne kan assosieres til vinden over vidda. Men vi blir ikke lenge i naturidyllen. Etter få strofer folder makkeren Stian Balducci ut et intenst eksperimentelt lydteppe. Han griper etter hvert også tak i Karolines stemme og kjører den gjennom maskinene så den kommer ut igjen med endret karakter. Vi flytter oss fra ei romantisk gamme på vidda til et maskinpreget landskap av lyder som kan høre hjemme mange steder i verden.