Bøker

Teologiens innebygde spenning

Bakteppet i Tom Egelands nye thriller er et tenkt oppgjør mellom Peter og Paulus.

Tom Egelands nyeste bok i thrillerserien om Bjørn Beltø, Codex, er allerede i butikkene. Tidligere denne uka skapte forfatteren debatt med en kronikk på NRK, der han kritiserer kirkens vektlegging av Paulus i teologiske spørsmål. Med hvilken rett uttalte Paulus seg om noe som helst? spør Egeland. Spørsmålet er også en del av bakteppet for romanen.

Oppdiktet oppgjør

Den bestselgende forfatteren er i ferd med å fortelle om hva som i lang tid har forundret ham med kirkens forståelse av Paulus, i det Vårt Lands fotograf ringer på dørklokka en tjue minutters tid inn i samtalen. På gangen bjeffer den lille, karamellfargede puddelen Teddy på samme måte som da journalisten ringte på, og Egeland gjentar vennlig den samme hilsenen:

– Velkommen. Dette er Teddy, Nordstrands skrekk.

Plottet i Egelands nyeste roman er som følger: Under utgravningen av en sammenrast, gammel basilika, finner arkeologen Bjørn Beltø en sarkofag til en av historiens første paver. Når den åpnes, finner de skjelettet hans, med Jesu tornekrone på brystet. Hodeskallen hviler mot en kodeks, altså en gammel tekstsamling. Etter hvert blir to arkeologer drept, mens tornekronen og kodeksen forsvinner. Boken handler altså om Bjørn Beltøs jakt på drapsmennene, men også om tornekronen og om hvorfor noen har så sterk interesse av å holde kodeksen skjult.

– Kodeksen er fiktiv, men i boka er den forfattet av Peter, og handler om hans uenigheter med Paulus, og hvordan Peter forstod Jesu budskap. Så det er på en måte Peters oppgjør med Paulus, sier Egeland.

– Som du da har diktet opp.

– Det er jo en skjønnlitterær spenningsroman, ikke noen teologisk, akademisk tekst. Jeg vil anta at mange teologer er uenige i min framstilling av Paulus. Men jeg synes det er spennende å sette søkelys på disse gamle autoritetene, og stille spørsmål, for eksempel ved hvor mye de tok med seg av egne holdninger inn i tolkningen sin av Jesu lære?

– Jesus snakker varmt om forholdet mellom mann og kvinne. Men har han sagt noe som helst om homofile? Min gjetning, ut fra min forståelse av Jesu lære, er at han ville ha omfavnet homofile med akkurat samme kjærlighet som han omfavner absolutt alle mennesker, sier Egeland.

Mystiske gjenstander

I Codex er kodeksen naturlig nok det mest interessante, fordi den inneholder viktig informasjon, mener forfatteren. Allikevel er karakterene i romanen mest opptatt av tornekronen.

– Tornekronen rommer mye symbolikk og er utrolig kraftfull som visuelt signal. Kunnskapen i kodeksen er på mange måter mindre spektakulær, sier Egeland og legger til:

– Religionene har en iboende fascinasjon for symboler og relikvier. Det er den kristne kirke et godt eksempel på. Altså, hvor mange torner fra denne tornekronen finnes det ikke på museer og i kirker rundt forbi? Til og med Jesu forhud er det angivelig diverse kirker som skal være i besittelse av. Når jeg skriver om disse tingene, griper jeg altså fatt i religionens egen fascinasjon for mystikk og magi.

– Noen mennesker anser slike gjenstander for å være hellige. Hvor ulikt er det den fascinasjonen du beskriver?

– Ja, min tilnærming er jo rent kulturell og verdslig. Jeg er bare fascinert av tingens iboende mystikk. En som betrakter noe som hellig har en helt annen, og mye mer følelsesmessig tilknytning til slike gjenstander.

Egeland skriver populærfiksjon, og er tydelig på at bøkene ikke først og fremst er myntet på folk som har studert teologi.

– Men jeg synes det er fint om folk har interesse og nysgjerrighet for tematikken. Det er jo utrolig hvor mye teologene vet som de ikke snakker om når de blir prester, for da blir de jo forkynnere. Det er synd.

Egeland snakker i en rolig og jevn strøm, og må sjeldent ta pauser for å tenke seg om. Når det kommer til forholdet mellom den enkeltes tro og det historiske rundt de religiøse tekstene, er det allikevel noe som ikke helt er uttømt og ferdigtenkt. Nysgjerrighet er tross alt noe Egeland setter høyt.

– Stoffet i teologien er jo så spennende i seg selv! Jeg mener at bekjennende kristne nesten plikter å sette seg inn i Bibelen og teologien rundt. Det handler kanskje ikke om den grunnleggende gudstroen for mange, men om å kunne vekte gamle teksters gyldighet i vår tid.

Historisk, ikke guddommelig

Ganske tidlig i Codex spør Beltø sin kollega, professor Windthorpe, om han tror på Jesus. Professoren spør tilbake om Beltø mener den historiske Jesus, eller kristendommens framstilling av en guddommelig Jesus.

– Stiller du deg selv det spørsmålet?

– Jeg tror jo på Jesus som historisk person, men ikke at han var Guds sønn. Jeg tror han var en stor moralfilosof og opprører mot romersk okkupasjon. Da er vi jo tilbake til Paulus, som i stor grad tilla Jesus egenskaper og fylte ham med ånd.

– For meg er religion menneskets kulturelle forsøk på å skape orden i noe vi strengt tatt vet svært lite om. Jeg er ikke så opptatt av andre menneskers religiøse tro, det er en privat og personlig ting. Men i det øyeblikket religionen vil prege samfunnet, er det ikke de religiøses privilegium å mene noe om troen sin på andres vegne.

Livets store spørsmål

Bjørn Beltø vender like fullt stadig tilbake til Jesus i Egelands bøker. Og i stoffet rundt teologien er det mye materiale for konspirasjonsteorier.

– Kirken, og ikke minst den katolske kirke, har jo bedt om å bli harselert med, sier Egeland.

– Men i Codex leker jeg med klisjeen om at Vatikanet alltid er skurken. Slik er det ikke i denne boken. Den ene skurken er en ekstrem, kristen sekt, og slike finnes jo. Den andre er en islamistisk mangemilliardær som ønsker å få oppslutning rundt islam. Verden i 2018 står jo fortsatt i en slags sivilisasjonskrig mellom islam og kristendommen.

– Hadde det ikke vært gøy med flere muslimskinspirerte teologiske thrillere? Finnes den sjangeren?

– Det vet jeg ikke, men vi vet jo alle hvordan det gikk med Salman Rushdie. Det vi kan si, er at enhver kultur vil skape sin egen religion. Det var jo beleilig at Muhammed dukket opp hos araberne, akkurat som det var beleilig for amerikanerne at Joseph Smith fant noen gulltavler i bakgården sin.

– Det er litteraturens oppgave å stille spørsmål ved disse temaene, som noen mener å ha fasit på. Mange kristne er uenige med meg i mitt syn på Paulus. Det er selvsagt helt fair. Men troende støtter seg ofte til den teologiske «sannhet» som kirken har brukt 2000 år på å utvikle. Selv er jeg kritisk til Bibelen som historisk kilde. Når kristne beskylder meg for kunnskapsløshet, handler det for meg mer om ulik vektlegging av bibelske tekster. En dypt troende vil selvsagt legge større vekt på Bibelen som troverdig historisk kilde enn det jeg velger å gjøre.

– Gjennom hele middelalderen og frem til vår egen tid har løfter og trusler vært kirkens maktmidler. Dette er noe de tre abrahamittiske religionene har til felles, legger Egeland til.

– Er det et potensial for ekstremisme og vold i religiøsiteten som gjør det egnet til spenningslitteratur?

– En teologisk thriller vil, i motsetning til et mer ordinært kriminalmysterium, romme en innebygd spenning fordi den leker seg med livets virkelig store spørsmål – og for så vidt døden også, sier Egeland.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker