Tegner storpolitikk

Stadig flere langfilmer, rettet mot et voksent publikum, og med handling fra virkeligheten. Dette er tendenser som de siste årene har satt preg på animasjonsfilmsjangeren. Og når årets internasjonale festival for animasjonsfilm i Annecy går av stabelen, handler flere av filmene som er plukket­ ut til å konkurrere om Krystallprisen for beste ­helaftens animasjonsfilm, om storpolitikk.

LES OGSÅ: Jakten på en forfar i de dødes land

Muren

Festivalen i Annecy, Frankrike, er en av de viktigste i sitt slag. Årets versjon er den 42. i rekken. Og blant filmene som vises er Le Mur som tar opp konflikten på Vestbredden, Funan om Kambodsja under Røde Khmer, og Parvana, une enfance en Afghanistan om Afghanistan ­under Taliban.

– Det blir flere og flere geopolitiske filmer beregnet på voksne, konstaterer Ivan Rouveure i et intervju med avisen Le Figaro, som drøfter trend­ene. Rouverure er produsent for en annen film om Afghanistan, Les Hirondelles de Kaboul, basert på Yasmina Khadras roman med samme navn.

LES OGSÅ: Blåser liv i van Goghs bilder

Distanse

Ifølge den franske avisen er tendensen blitt gradvis merkbar siden filmen Persepolis ble sluppet i 2007. Det påfølgende året kom Ari Folmans selvbiografiske film Vals med Bashir.

Flere kommentatorer mener det handler om at visse ting ganske enkelt er lettere å fortelle når det er tegnet. Animasjonsfilmen kan ta et skritt tilbake, og behandle kompleks tematikk på en mer distansert og «mindre inkarnert måte», sier Rouveure, og får støtte fra kolleger, som peker på at særlig i regimer med sterk sensur, evner animasjonsfilmene å ta opp problemstillinger gjennom politiske metaforer.

– Å skape en film – det er på en måte å våge å gripe viktigheten ved virkelighet og erfaringene våre, sier skaperen av Le Mur, kanadiske Cam Christiansen til Le Figaro.