Teater

Innhentet av egen bakgrunn

Assad Siddiqe skal spille rollen som den vellykkede advokaten Amir, og hans fall, på Nationaltheatret. – Jeg har gått mot strømmen og villet få til ting folk trodde var umulig. Sånn er Amir i stykket også, sier han.

– Hvis jeg blir feilsitert én gang, og det misforstås, så er det irreversibelt. Det får jeg aldri bort igjen. Derfor er det mange ting jeg brenner inne med og har lyst til å snakke om, men jeg kan ikke gjøre det før jeg er hundre prosent sikker på hvordan det blir tatt imot, sier Assad Siddique. Han har hovedrollen i dramaet Krenket som har premiere på Nationaltheatret 31. august.

Vi møter ham og regissør Marit Moum Aune en time før slippet av høstprogrammet tirsdag formiddag.

«Jeg er jo han fyren», tenkte Siddique da han leste manuset til Krenket. Dramaet, som på engelsk har tittelen Disgraced, er skrevet i 2011 av Ayad Akhtar og vant i 2013 den høythengende Pulitzerprisen.

Krenket handler om den vellykkede advokaten Amir, og hans fall. Etter å ha blitt så «amerikansk» som det er mulig å bli, etter å ha giftet seg med kunstneren Emily, og ha bosatt seg på Upper East Side i New York, er han rett ved å bli partner i et prestisjefullt advokatfirma. Ved en feiltakelse blir han assosiert med en terrormistenkt imam, og karrieren hans er ødelagt. Mest fatalt er det kanskje allikevel hva det gjør med ham som person. Når alt har raknet, blir Amir på sett og vis den verste versjonen av de forventningene omverden har til ham.

LES MER: Teater- og bokaktuelle Herborg Kråkevik bruker savnet ­etter naturen til å lete etter ekthet.

Innhentet

Jeg har vært skuespiller i 15 år, men det er ekstremt sjeldent at jeg har uttalt meg om ting, eller har stukket hodet fram. Jeg vet at det skal lite til før det jeg sier blir tatt til inntekt for noe annet, sier Assad Siddique.

Siddique forteller at han, da han fikk sin mellomste sønn, fikk Se og Hør på besøk. Overskriften de ville ha var «Det er så stort å få en sønn».

– For hvem som helst med norsk bakgrunn, ville det vært helt greit, men ikke for meg. Jeg har en datter fra før, og kanskje kunne noen tolket sitatet som at det ikke var like stort, og at jeg endelig fikk en sønn.

Sånn er det også for Amir, forklarer Siddique.

– Han har holdt sin sti ren hele veien, og det er ikke mye han skal gjøre gærent før det rakner. Jeg opplever karakteren Amir som i veldig stor grad assimilert, heller enn integrert. Han har forkastet veldig mye av sin oppvekst og bakgrunn for å finne en måte å leve det moderne livet sitt på. Han lykkes veldig godt med det, men det er noe med at hvem du er, og hvor du kommer fra, på et eller annet tidspunkt vil hente deg inn.

New Yorks religioner

Marit Moum Aune så originaloppsetningen av Disgraced i New York. I fjor hadde hun regien på Engler i Amerika av Tony Kushner, som også ble satt opp på hovedscenen på Nationaltheatret.

Krenket passer godt å sette opp etter Engler i Amerika. Det går inn i noen av de samme spørsmålene, handlingen foregår i den samme byen, med de samme religionene. Samtidig som det er en annen tid, og noe annet har kommet inn, sier hun.

Islam?

– Ja, og diskusjonen rundt Islam. Det var ikke en stor diskusjon omkring Islam i New York på 70 og 80-tallet. Akkurat nå foregår det noe i samfunnet, som vi i teateret er nødt til å være framoverlente på. Det føles nødvendig å sette opp. Rett og slett nødvendig.

Er det samfunnet som utenfra tillegger Amir en tilknytning til en religion og kultur han egentlig har tatt avstand fra, eller er det noe inne i ham, som slår ut?

– Det er først og fremst samfunnet utenfra. Samtidig har han følelser rundt bakgrunnen sin, og kanskje forakt, mer enn noe annet, sier Siddique.

LES MER: Når Prinsesse Märtha Louise i mai tar med en sjaman på norgesturné, legges et av arrangementene til St. Petrikirken i Stavanger.

Demokratiets kunst

Før han ble skuespiller, var Assad Siddique en profil i næringslivet.

– Jeg var den første flerkulturelle eiendomsmegleren i Norge. Det var ingen som hadde tro på at jeg noen sinne skulle få meg jobb. Og det var nesten umulig for meg.

Siddique hjalp medstudentene sine å skrive søknader, og mange av dem fikk seg jobb før de var ferdige med utdanningen. Selv kom han ikke på et eneste intervju. Til slutt fikk Siddique allikevel en jobb han hadde ønsket seg. Snart ble han månedens megler blant 250 meglere i Norge.

– Jeg har gått mot strømmen og villet få til ting folk trodde var umulig. Sånn er Amir i dette stykket også. Han har gått imot alle forventningene som har vært rettet mot ham, og det har en pris. Du må akseptere at folk ikke heier på deg. Kanskje må du kutte bånd til både familie og miljøer. Amir har kuttet en del av sin identitet av ved beinet, og jeg ser at en del mennesker har måttet gjøre det. For å være innenfor og bli akseptert. For å kunne nå helt opp.

Aune tror teateret er spesielt godt egna til å diskutere tematikk som den Krenket tar opp.

– Teateret er demokratiet sin kunstform. I det demokratiet oppstår i Athen, oppstår også dramaet, sammen med et annet viktig ord: dialogen. Teateret var med å få folk til å skjønne at uenighet skaper noe.

Diskusjon og dialog er noe av det Siddique og Aune håper kommer fram gjennom oppsetningen av Krenket.

– Jeg ser det i skoleklassene der barna mine vokser opp, at mye handler om å beskytte sin egen identitet. Man er i forsvarsposisjon. Jeg føler at vi blir mer og mer ufrie som mennesker. Det er ganske skummelt, sier Siddique.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater