En dramatisk kvinnedag

Nevn de tre første norske dramatikerne du kommer på. Ibsen, Fosse og … den siste er kanskje ikke så enkel. Lygre, kanskje. Eller Brattberg, hvis du skal imponere.

Saken er at alle disse er menn. Det er som regel dem som nevnes når de største skal trekkes frem. Urettferdig nok med tanke på Hulda Garborg, Bjørg Vik, Cecilie Løveid og Maria Tryti Vennerød. Blant andre.

OPERA: I over et tiår har Rolf Wallin brygget på en opera om mennesket som Gud

Tre kvinnelige dramatikere nominert til Den nasjonale ibsenprisen

Når Den nasjonale ibsenprisen deles ut i dag, er det tre kvinnelige dramatikere som er nominerte. Deres stykker sier noe om teaterets potensiale, men mest om hvilket variert landskap den nye norske dramatikken er. I Skien i kveld handler det om 2. verdenskrig, om en tom scene og om hvordan vi behandler dem som kommer til Norge drevet av desperat nød. Den siste er en forestilling skrevet for barn.

[ LES VÅRT LANDS ANMELDELSER HER ]

Dans eller drama

Koreograf Mette Edvardsen er nominert for manuset til forestillingen We to be. Der leses teksten høyt mot en tom scene samtidig som forestillingen sendes direkte på radio. I sin forrige forestilling Time has fallen asleep in the afternoon sunshine lot Edvardsen danserne lære seg en selvvalgt bok utenat. Slik definerte hun dem som levende bøker, og lånte dem ut på biblioteket. Det er sagt at Mette Edvardsen, som også er danser, koreograferer ord mer enn dansetrinn. Kanskje er det dans, kanskje teater. Det er i alle fall dramatikk.

TEATER»: «Spinnvilt og karikert, men gjenkjennelig»

Evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig

Brent jord av Kathrine Nedrejord er et kor av syv stemmer som forteller om evakueringen av Finnmark i 1944 og 1945. Syv stemmer fletter sammen syv forskjellige historier. Tempoet bærer preg av kaos, sorg og flukt. Siste replikk er slik: «Jenny, Jenny, sier mor. Nå må du slutte å drømme om flammene. Og jeg sier at jeg prøver, jeg prøver, men det vil ikke slutte å brenne inni meg.»

Nedregård har skrevet en tydelig dokumentarisk tekst. Selv om den handler om Finnmark under 2. verdenskrig, er det ikke vanskelig å tenke seg at de samme replikkene kan falle andre steder på kloden der det brennes og kriges.

TREND: Nå tviler kunstnerne på Berlin men tror på Brüssel

En urettferdig musikal

Og så Påfuglen av Tyra Tønnesen. En urettferdig musikal, som var et høydepunkt blant fjorårets forestillinger for barn. Handlingen er slik: Påfuglene bor i Fugleland og Labradorene i Hundeland. Påfuglene er fattige og drømmer om en bedre fremtid. Påfuglmammaen drar alene til Hundeland, men de kulturelle forskjellene er store, og de rike hundene er ikke så villige til å hjelpe som hun hadde trodd.

Når påfuglene er påfallende like romfolket og hundene går vellykkede omkring i kliss like dresser, da er parallellen ikke vanskelig å trekke til vår egen hverdag og hva vi gjør når vi passerer en tigger med et kaffebeger foran seg på gata. Påfuglen tematiserer tabuet ved ikke å ville hjelpe.

Den nasjonale ibsenprisen har vært delt ut hvert år siden 1985. Da kom det inn 6 manus, i år har juryen lest 60. Blant gråstein og glimmer er tre uredde tekster plukket ut. I dag blir en dramatisk kvinnedag i teateret. Gratulerer med det!