Hvordan gikk du fram for å tonesette en moderne barnebokklassiker, Karoline Krüger?
– Uansett hva jeg skal tonesette må jeg nærme meg verket med åpenhet. Jeg leser manus – boken – og kjenner på hvilke klanger og stemninger jeg umiddelbart opplever. Det spesielle i denne boken, er at det i Tonje Glimmerdal er et veldig spenn mellom en vilter tiåring og en ganske sår og var historie om forsoning. Utfordringen ble å finne et tonespråk som rommer begge deler.
Tonje Glimmerdal sammenliknes ofte med Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe. Hva tror du er med på å gi Glimmerdal så stor appell?
– Hun er en bunnfornuftig dame som tar egne valg, basert på sine moralske styringspinner. For meg likner hun nok mer på en Ronja Røverdatter enn en Pippi. Det er et stort alvor i Tonje, der jeg opplever Pippi som mer endimensjonal.
Kjenner du deg igjen i Tonje?
– I liten grad. Jeg er egentlig ganske misunnelig på henne. Det tok meg mye lenger tid å forstå at livet blir morsommere og rikere hvis du ikke bryr deg så mye om hva andre synes. Glimmerdalene der ute har veldig flotte liv foran seg når de har forstått så mye allerede når de er ti år.
Tonje Glimmerdal lever under mottoet «fart og sjølvtillit». Hvordan kommer det til uttrykk musikalsk?
– Det var viktig å få inn noe musisk med fart og sjølvtillit. Min spesialitet er motsatsen – langstrakte, melankolske lydbilder. Lenge holdt jeg på med fartsfylt modus i helt overfladisk musikkparodi. Jeg gikk mange runder med meg selv for å finne den rette lekenheten, og jeg spurte meg selv: Hvilken type fartsfylt musikk liker jeg? Jeg kom til å tenke på temaet fra Sherlock Holmes-serien med Benedict Cumberbatch i hovedrollen. (Krüger nynner temaet over telefonen.) Der fant jeg den nødvendige inspirasjonen, men det er det nok ikke andre enn jeg som hører i Glimmerdal-forestillingen.
Hva er vår tids største tabu?
– Døden. Den kommer, og vi liker det ikke.
Hva er hellig for deg?
– Et ord jeg sjelden bruker fordi jeg forbinder det med et absolutt, og de er litt skumle. Men hellig i betydningen fylt av livsnærvær: Vilt vakker musikk, menneskers lengsel etter forsoning, lukten av små babyhoder. Og latter. Det er undervurdert som hellighet.