Teater

Sjørøvere inntar Det Norske Teatret

– Blir ingen redde, har vi tapt, sier Paul-Ottar Haga. Fredag står han på scenen som Long John Silver, selve arketypen på en sjørøver.

Da er det premiere på Det Norske Teatrets musikalske versjon av Robert Louis Stevensons klassiker Skatten på sjørøverøya.

– Det er spennende å se om det blir så skummelt som vi håper. Men det er jo noe som er spennende med sjørøveruniverset uansett, sier Haga.

NTB møter ham noen timer før han skal på scenen i første prøveforestilling med publikum. I salen sitter blant andre Hagas to gutter på åtte og ti år.

– De er midt i referansegruppen. Det skal bli artig å høre hva de mener, sier skuespilleren.

Skruppelløs. Den lange, mørke trønderen er som skapt til å spille Long John Silver, sjørøveren med trebein og en papegøye på skulderen.

– En spennende rolle å gå inn i. Long John Silver er en Dr. Jekyll og Mr. Hyde-fyr. Jeg skal få folk til å like ham samtidig som han er fullstendig skruppelløs. Han er en fyr som går over lik, for å si det mildt, sier Haga.

Oppsetningen på Det Norske Teatret er basert på en dramatisering av danske Preben Harris, med musikk av Sebastian. I Danmark har Sjørøverøya blitt rene kultforestillingen.

– Teaterforestillingen er nok lettere tilgjengelig enn boka, som er litt datert i formen. Vi holder oss selvfølgelig til eventyret og den tiden det er lagt til, men presenterer likevel en mer modernisert versjon. Det handler blant annet om tempo, rytme og færre ord, sier regissør Audny Chris Holsen, som har sin første regioppgave på Det Norske Teatret.

Dessuten handler det om musikk – Sebastians fengende 80-tallsmusikk.

– Det er sanger en kan synge med i, sier Holsen.

Skattejakt. Sangene er også med å gi hvileskjær når det blir som skumlest.

– Vi trekker ungene inn i et skummelt landskap, men har også lagt inn humor og lettere ting. Det er mye spennende å se på, sier regissøren.

Ungene bringes med inn i fattiggutten Jim Hawkins verden og hans jakt på gullskatten. Unggutten spilles av den snart 30 år gamle Frank Kjosås.

– I en alder av nesten 30 klarer jeg ikke å spille en troverdig 12-åring. Begynner jeg å tenke alder kan jeg lett bli en parodisk gutt, så jeg prøver heller å konsentrere meg om fortellingen. Utfordringen ligger i at Jim opplever alt for første gang i livet. Han har aldri opplevd gråsonene i livet, og har hatt det ganske godt, sier Kjosås.

Long John Silver blir som en farsfigur for Jim.

– Du kan tenke deg fallhøyden når Jim ser hva Silver driver med. Jeg synes det mest interessante med denne historien er at alle har gode sider, men så er det en skyggeside der også. Det kommer tydelig fram. Det ser Jim og det lærer han av, sier Frank Kjosås.

Umiddelbare. For tre år siden fløy han høyt over Hovudscenen på Det Norske i suksessforestillingen «Peter Pan», og gleder seg til igjen å spille for barn.

– Å spille for barn er noe av det morsomste jeg gjør. Jeg gjorde det 150 ganger med Peter Pan. Barn er så umiddelbare, de er til stede der og da, sier Kjosås.

Han fikk mange brev fra entusiastiske unger som hadde sett Peter Pan.

– Det var brev som «vinduet mitt er åpent hvis du har lyst til å komme flygende inn». Det jeg tror gleder meg mest med barneteater, er at teater kan gjøre slikt inntrykk. Barn kan bli helt himmelfalne. Jeg gleder meg virkelig til denne forestillingen, sier Frank Kjosås. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater