Tar religion til catwalken

Religion har alltid formet kleskoder og klesplagg, smykker og kroppsmaling. Men de siste årene har utallige store designere i større grad tatt i bruk religiøse symboler i kolleksjonene sine, og kjedebutikkene har vært kjappe med å videreføre trenden i motebildet og popkulturen. Spesielt katolisismen med sine juveltunge kors har blitt en utbredt inspirasjonskilde, og bindien, en pannedekorasjon i form av smykker eller maling som brukes av hinduer, har forlengst blitt hverdagsliggjort.

«Latterlig krenkbare»

Motehistoriker Ragnhild Brochmann fremhever bildedelingstjenesten Instagram som en viktig stilkommunikator og pådriver for utviklingen.

– Vi har alltid hentet inspirasjon og stiluttrykk fra andre kulturer, men nå er vi mer sammenflettet, og har plattformer der vi kan dele dette.

Hun tror det varierer stort hvor bevisst forhold folk har til å ta i bruk religiøse uttrykk som mote.

– Mange låner stil kun fordi det er «nå», uten å tenke over hvilken ideologi som ligger i bunnen. Samtidig er det mange smarte designere som vet nøyaktig hvilket budskap de vil formidle, mener Brochmann.

– Er dette del av designeres kunstneriske frihet, eller er det problematisk?

– Det er mye banal bruk av religiøse symboler, men folk er latterlig krenkbare. Det er ikke vits i å hisse seg så mye opp. Men jeg er positiv til reflektert bruk av religiøse symboler og plagg – som en identitetsmarkør eller en smart kritikk av religiøse normer.

Himmelske kropper

I vår gikk den enorme motegallaen The Met Gala ved Metropolitan Museum i New York av stabelen. Temaet var «himmelske kropper: mote og katolsk fantasi», og popstjernen Rihanna kom likegodt utkledd som Paven selv. Det skapte reaksjoner – til tross for at Vatikanet hadde godkjent og til og med lånt ut klær til utstillingen med samme navn, som gallaen tok utgangspunkt i. Vatikanets kardinal Ravasi uttalte at mote faktisk har et bibelsk opphav: «Det var Gud som kledde oss først».

Katolikk og kunsthistoriker Therese Sjøvoll ser noe problem med at moteeliten kler seg i katolske drakter og symboler.

– Den katolske kirken bruker estetikk for å ære Gud og å evangelisere. Jo flere som bruker og ser disse bildene og symbolene, jo bedre er det, tenker jeg.

Hun fremhever at kirken er levende og offentlig, og ikke et avskjært rom.

– Kirken er ikke bare Vatikanet, den er oss, den er overalt. Katolikker er heller ikke redd for bildebruk, og vi er ikke redd for det vakre. Kanskje kan det lede noen videre til å finne troen.

Brochmann peker også på det visuelle ved den katolske kirken.

– Tenk på all utsmykningen – den er jo mye mer inspirerende enn den protestantiske. Madonna, for eksempel, var tidlig ute med å benytte seg av katolske symboler. Hun brukte kors og korsett samtidig for å effektivt gå imot moralske tradisjoner, forteller Brochmann.

LES OGSÅ: Med paven som trendsetter

Ubevisst evangelisering

Mang en Hollywood-stjerne har fått høre det etter å ha brukt bindi, sari eller til og med nikab som pynt på fester og festivaler, og det ble furore rundt Madonnas bruk av kors og rosenkranser på åttitallet. Sjøvoll peker på bildenes sterke symbolkraft og sier hun skjønner at enkelte reagerer - men mener at bildet av korset ikke kan kommersialiseres.

– Budskapet er så sterkt at det ikke kan svekkes. Går man rundt med Jomfru Maria på en t-skjorte, evangeliserer man jo egentlig ubevisst. Derfor skal vi ikke ha angst for at moteindustrien bruker religiøse bilder.

Skaper identitet

Rina Arya, professor ved University of Huddersfield i England, skriver på en bok om bruk av hinduistiske symboler i populærkulturen. Hun forteller at religiøse symboler ofte er interessante også for utenforstående på grunn av sine tydelige assosiasjoner.

– Popkulturen handler om å skape identiteter, og slike visuelle symboler kan hjelpe folk på god vei i dette, sier Arya. Hun forteller at hinduistiske symboler har blitt brukt en god stund i vestlig popkultur, noe som går tilbake til hippie- og New Age-bevegelsen på sekstitallet.

– De fikk også en ny oppreisning på nittitallet gjennom den såkalte «Indo chic»-kulturen i angloamerikanske land. Kjendiser som Madonna hjalp til her også, ved å bruke henna og tradisjonelle indiske klær.

LES OGSÅ: Provoserer med Holocaust-mote

Genuint, men nytt

Brochmann tror at store stjerner og stilikoner kan gjøre de fleste religiøse symboler trendy om de brukes på en autentisk måte.

– Det må føles genuint, men også nytt – det må være et brudd med tiden. Se for deg at en undergrunnsrapper fra London bruker hijab på scenen. Om nok folk ser opp til henne, kan den i teorien bli tatt opp som et reint stiluttrykk.

Brochmann peker på at mote alltid må fornye seg selv. Likevel handler den først og fremst om identitet.

– Klær et veldig tilgjengelig kulturspeil, som det er nyttig å kunne lese.