Før jul ble for første gang Bibelselskapet gjenstand for kritikk fra et doktorgradsarbeid. Morten Klepp Beckmann undersøkte hvilket bilde av Jesus som kommer fram i bibeloversettelser fra de siste 60 år. Han hevder at Bibel 2011 er oversatt på en måte som underbygger kirkens lære og lukker for mulige flertydigheter i bibelteksten.
– Tekstene om Jesus i Bibelselskapets oversettelse fra 2011 er ikke basert på bibelvitenskapelig grunn, men er overstyrt av ideologi og dogmer som ble utformet tre-fire hundreår etter at bibeltekstene ble skrevet, sa Beckmann til Vårt Land.
Et eksempel er oversettelsen av Paulus’ brev til kolosserne der han skriver om Jesus som «skaperverkets førstefødte». Skal det oversettes med den førstefødte «blant», «over» eller «før» det skapte? Andre oversettelser, som for eksempel den svenske - «den förstfödde i hela skapelsen» – beholder flertydigheten. I Bibel 2011 står det: «den førstefødte før alt det skapte».
Beckmann mener at Bibelselskapet ved sine valg har gjort seg til «tekstens herre» og er «formynderske overfor bibelleserne». I kritikken som fulgte ble Bibelselskapet utfordret til å bestemme seg for om de vil oversette åpent for alle eller om målet er å legge til rette for bestemte forståelser.
LES OGSÅ: Sentrale bibelvers om Jesus er oversatt for å passe inn i teologiske læresetninger, hevder forsker
Tar kritikk
Vårt Land har møtt Bibelselskapets generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen og Hans-Olav Mørk som leder arbeidet med bibeloversettelser. For tiden er de mest opptatte av siste etappe med de apokryfe skriftene og arbeidet med oversettelse til samiske språk. Nå har de også måttet forholde seg til kritikken mot Bibel 2011.
– Hva er det i kritikken som dere tar til dere?
Mongstad-Kvammen sier Bibelselskapets ledende posisjon fordrer en høy ansvarlighet. Selv om det også finnes andre norske oversettelser, har Bibel 2011 et bredt gjennomslag både faglig og markedsmessig.
– Det gir oss en maktposisjon vi må være oss bevisste. Det er bra at det blir røsket opp i det. Når det for første gang i Norge gjøres et sånt arbeid som det Beckmann har gjort, er det grunnleggende positivt for oss. Vi må alltid være åpen for slik kritikk, sier hun.
Hun er ikke sikker på om resultatet ville blitt et annet, men hun åpner for at kvalitetssikringen av tekstens vei fra primæroversetterne til den ferdige bibelteksten, kan bli bedre. På veien fra språk- og tekst-eksperter til ferdig bibeltekst, har Bibel 2011 gått mellom oversettere, oversetterutvalg og redaksjonskomité flere ganger før den endelige teksten vedtas av Bibelselskapets styre.
LES OGSÅ: Bibeloversetter mener flere Pauli-ord er oversatt på måter som ikke holder mål rent bibelfaglig.
En ny runde
– Læringspunkter for oss går spesielt på forholdet mellom disse nivåene. Beckmann påpeker at vi har gjort endringer i sluttredaksjonen som kan ha kristologisk betydning. Når slike ting skjer i korrekturen, så må det løftes tilbake til oversettelsesutvalget. Det er det nå dokumentert at vi ikke gjorde. Når oversettelsene har teologiske implikasjoner, må det bli en sak i oversetterutvalget, sier Mongstad-Kvammen.
Hun minner om at Beckmann i særlig grad påpeker ting som er gjort med Det nye testamente som ble publisert første gang i 2005. Det ble siden behandlet i Oversettelsesutvalget og styret også i forbindelse med hele Bibelen i 2010.
– Selv om det ikke var en egen sak, så kjente både styret og oversettelsesutvalget disse tekstene opp og ned og ut og inn. De brukte mye tid på det. Derfor har NT vært grundig behandlet og godkjent.
Lover skjerping
– Oversettere sier det har skjedd substansielle redaksjonelle endringer i et omfang som de ikke har vært informert om før resultatet forelå. Hvorfor skjedde det?
– Det er kritikk vi må lytte til. Likevel vil det ikke være sånn at alle oversettere kommer til å bli enige i alle valg. Mellom oversetterne, redaksjonskomité og oversetterutvalget kan det fort være uenighet og da har vi et hier- arki. Det vil det alltid være. Samtidig tenker jeg at når det gjelder substansielle endringer, så må vi som sagt være mye skarpere på å heve slike ting opp som en sak, sier generalsekretæren.
På spørsmål om arbeidet gikk for fort i sluttfasen eller om endringen skjedde som resultat av en bevisst overstyring, viser Hans-Olav Mørk til at arbeidet og de mange tekstversjonene er grundig dokumentert i tusentalls dokumenter. Mørk er likevel åpen for at ikke alt er dokumentert som alle oversettere mente det var vesentlig å få dokumentert.
– Jo nærmere du kommer ferdigstilling, jo viktigere er det å ikke gjøre store bukkesprang som du ikke gjør rede for. Vi har stadig nye prosjekter på gang, og faren er at noen tar seg til rette med bibelteksten og ikke gjør rede for det de gjør. Å holde prosessen transparent er helt grunnleggende for alt oversettelsesarbeid, sier Hans-Olav Mørk.
Hierarki
– Det er et myndighetshierarki der målet har vært å ha spisskompetanse på toppen i form av et bredt sammensatt oversettelsesutvalg med eksperter på bibelfag og norsk. Utvalget ser det hele i et større perspektiv. Det var hele tiden en forutsetning at førsteutkastene fra oversettergruppene måtte bearbeides. Det var teamwork fra dag én. En av mange opp-gaver var å sjekke at vi, så langt det var mulig, brukte samme norske ord for en og samme greske eller hebraiske term i de ulike skriftene.
– Noe av kritikken går nettopp på at den ekstra runden på overtid, bidro til å skape nye inkonsistente formuleringer og forandringer i teksten uten at endringene har vært kvalitetssikret. Hva svarer dere på den kritikken?
– Som sagt er det en kritikk vi lytter til. Vi må være enda mer oppmerksomme på endringer av innholdsmessig art og løfte dem opp. De tilfellene Beckmann viser til, må vi lytte til, men det kan ikke generaliseres over på hele bibeloversettelsen, sier Mongstad-Kvammen.
Kirkebibel
– I hvilken grad vil dere si at Bibel 2011 styrte mot å være en kirkebibel?
– Vi hadde en kirkelig responsgruppe i arbeidet med tekstene. Bibelselskapets primære samarbeidspartnere for å oppfylle våre mål vil alltid være kirkene i felleskirkelig forstand. En bibel som ikke kan fungere kirkelig, vil aldri et bibelselskap gi ut. Samtidig har vi prøvd å være bevisste på at Bibelen er en kulturell grunntekst i Norge. Dermed må den fungere godt i det norske språket. Et mål har vært å fortolke mindre enn det 1978-utgaven gjorde. Der teksten er åpen, skal det være mer opp til leseren. Beckmanns påpekning er at vi kanskje i noen få tilfeller har lukket teksten mer enn vi burde. Det må vi ta til etterretning. Det er enormt mange eksempler på at vi har gjort det motsatte, for eksempel med hele metaforbruken i GT, sier Mongstad-Kvammen.
Beckmann har undersøkt hvilket bilde av Jesus som kommer fram i Bibelselskapets oversettelser. Han mener å påvise at valgene som er gjort, bygger opp om en lære om Jesus som først ble gjeldende kirkelære rundt tre hundreår etter Kristus, men forskere er uenige om hvor høy eller lav læren om Jesus er i de nytestamentlige tekstene.
«Helt forsvarlig.»
– Beckmann påpeker tendensen at valgene som er gjort gjennomgående bygger opp om en tidlig forståelse av Jesu guddommelighet. Er det noe dere erkjenner som et valg dere har gjort?
– Det er slik med noen av de konkrete eksemplene at når det er uklarheter, må vi se hva forfatteren sier om dette andre steder. Det betyr å tolke teksten i lys av Bibelen selv. Ut i fra dette prinsippet er det ikke en gal oversettelse, men en helt forsvarlig oversettelse. Beckmann peker på bibelsteder der vi ikke har lykkes så godt som vi skulle ønske. Det må vi ta til etterretning og gjøre noe med i en eventuell revisjon eller nyoversettelse.
– Når blir revideringen satt i gang?
– Det kan vi ikke svare på, sier Mongstad-Kvammen.
LES OGSÅ: – Bibeloversettelse dekker over slaveriet
Voldtekt
– Vi har fått den første norske oversettelsen der ordet sex er brukt, og Bibel 2011 er også kritisert for at den ikke bruker ordet voldtekt i en oversettelse?
– Dette gjelder i 1. Mosebok 34,2 og 2. Samuelsbok 13,14. På hebraisk står det at han tok henne, lå med henne og krenket henne. Det er en sekvens av handlinger. Ordet voldtekt ville derfor i denne sammenhengen vært en mye mer idiomatisk oversettelse og ikke i tråd med våre retningslinjer. Det er ikke fordi vi vil unngå ordet voldtekt, men fordi vi vil synliggjøre tydeligere strukturen i den hebraiske teksten. Tre ulike ord er i bruk, men de tre ordene tilslører ikke alvoret, men gjør det synligere hva det var som skjedde. Ordet krenke er vel så sterkt, svarer Hans-Olav Mørk.
– Ikke i norsk lovverk?
– Nei, men det ville igjen blitt en mer idiomatisk oversettelse, sier Mørk.
Fristelse
Ikke bare fra Beckmann, men også fra oversetterne har Bibelselskapet fått konkrete tilbakemeldinger og forslag til endringer.
Mongstad-Kvammen forsikrer at dette er kritikk som blir tatt vare på og som vil bli hentet fram i det øyeblikket revisjonen eller en ny oversettelse er i gang. Andre forslag til endringer knytter seg til debatten om bønnen Jesus lærte disiplene å be der «Led oss ikke inn i fristelse» ble endret til «Og la oss ikke komme i fristelse».
Andre spørsmål er oversettelsen til «jomfru» eller en «ung kvinne» i Jesaja 7, og spørsmålet om det skal stå «lovprise» eller «velsigne» Gud i Salmenes bok.
