Syria-konflikt­ 
skaper litteratur­flom

Flere bøker med tematikk knyttet til Syria-konflikten preger årets bokhøst. Åsne Seierstad kommer snart med boken To søstre, om to ungjenter fra Bærum som drar til Syria for å bli med i IS. VG-journalist Erlend Ofte Arntsens Fremmedkrigerne lanseres torsdag. Den forteller historien om kameratgjengen fra Lisleby, der i alt elleve unggutter endte opp som IS-krigere i Syria.

– Boken gir ny innsikt som er viktig for å forstå årsaken til at norsk ungdom ender opp som terrorkrigere, sier Thomas Hegghammer, som forsker på militant islamisme ved Forsvarets forsk­ningsinstitutt.

LES UTDRAG FRA BOKA PÅ VERDIDEBATT: Kom fort, bror, kom!

Hegghammer påpeker at norsk personvernhensyn har forhindret norske forskere i å tilegne­ seg førstehåndskjennskap til hvorfor norske ungdommer ender­ opp som IS-krigere.

– Ofte Arntsens bok er det første ordentlige innblikket i denne virkeligheten. Gjennom en grundig oppvekstskildring viser forfatteren deres vei til IS-fronten – ingen står plutselig opp en morgen og bestemmer seg for å bli terrorist. Menneskeliggjøringen er viktig. Vi kommer tett på personene og boken viser at helt vanlig norsk ungdom kan havne i dette uføret. Veien inn i ekstremisme er ikke ett stort valg, men består av en lang rekke steg som sakte, men sikkert fører frem til en avgjørelse om å delta i terror for det man tror på, sier han.

LES MER: Med dataspill og sosiale medier bygger den islamske staten sitt imperium

Rotløshet

Forskeren mener historien om Fredrikstad-jihadistene avmystifiserer.

– Historiene deres er forskjellige, og styrt av tilfeldigheter. Men det handler om rotløshet og søken etter identitet. Innvandrermiljøene er overrepresentert, de faller lett mellom kulturelle stoler og søker lett til den livsstilen de radikale miljøene tilbyr, mener han.

LES OGSÅ: Vennskapsbånd ledet inn i terrorkrig

Hegghammer tviler på at de som er i risikosonen, vil lese en bok som Fremmedkrigerne.

– Men den er nyttig informasjon for meg som forsker. Og den er nyttig for alle som står rundt – familie, lærere og kollegaer – som får informasjon som gjør at man kan bli oppmerksom på slike tilfeller i en tidlig fase. Å konkretisere dette gjennom enkeltskjebner­, gjør et sterkere inntrykk enn tall og statistikk.

Forskeren minner om at rekruttering til terrororganisasjoner ikke alltid er ideologisk basert.

– For mange handler det om å få slåss – for ett eller annet. Mange rekrutteres fra kampsportmiljøene, og blir tiltrukket av eventyret og drømmen om heltedåder, sier han.

LES MER: IS venter på dommedag

Lite å hente

Kai Kverme er tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og har forsket mye på Syria-konflikten.

Han mener at Syria-litteratur kan være interessant i forhold til radikaliseringsprosessen, og gir mindre innsikt i selve konflikten.

– Dette kan være gode historier om enkeltskjebner, som utfyller bildet. Men som Syria-forsker har jeg lite å hente gjennom lesning av slik litteratur, sier Kai Kverme.

– Er bøkene viktig folkeopplysning?

– I liten grad, men de kan gi et menneskelig ansikt til dem som blir rammet – eller som av fri vilje går inn i konflikten. IS er ikke et overjordisk fenomen, og organisasjonen består ikke av programmerte roboter, men av høyst levende mennesker. Mengden av ny innsikt i konflikten vil være begrenset, men det er vel heller ikke hensikten eller formålet med denne typen litteratur, sier Kverme.

– Kan forskere ha noe å lære av denne typen formidling, med fokus på enkeltskjebner?

– Alle formidlere, også vi med vitenskapelige anliggender, kan ha godt av å tenke gjennom hvordan vi viderebringer informasjonen vi sitter på, sier Kverme.

LES MER: Terror drepte flere før

Ikke overrasket

Sindre Hovdenakk er redaktør i tidsskriftet Prosa, utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han er ikke overrasket over strømmen av Syria-bøker i høst, der flere er skrevet av journalister.

– Mange journalister har mer å fortelle enn det lille de får plass til i avisen – eller i korte nyhetsinnslag på TV. Nyhetsimperativet er blitt tydeligere i norsk sakprosa de siste årene, sier Hovdenakk.

– I forbindelse med dramatiske konflikter, som i Syria nå, er det ganske forutsigbart at det kommer bøker, særlig historier­ om enkeltskjebner. I Norge har vi en litterær tradisjon på Midt­østen-bøker. Særlig NRK-journalister. For noen år tilbake­ hadde­ de Cappelen nærmest som eget husforlag, mener han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tenker journalistisk

Prosa-redaktøren ser en økende tendens til aktualitet innen sakprosaen, og peker på Kagge som ett av forlagene som tenker veldig journalistisk.

– Slike bøker får ofte mye oppmerksomhet. Hvor lang levetid de får som litteratur, er et helt annet spørsmål, sier Hovdenakk.