Sykehusklovn snakker om døden til barn

En sykehusklovn har skrevet en barnebok om døden i førsteperson. – Avstanden mellom de levende og døde blir mindre, sier sosialantropolog.

I Larsens bok er døden en mørkhåret jente på rosa sykkel, som triller gjennom et landskap der noe må visne hen og dø for at nytt liv skal kunne spire.
Publisert Sist oppdatert

I den vakkert illustrerte bilde­boken Jeg er Døden, tar Elisabeth Helland Larsen tak i et tema mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn om. I Larsens bok er døden en mørkhåret jente på rosa sykkel, som triller gjennom et landskap der noe må visne hen og dø for at nytt liv skal kunne spire. I tillegg til å skrive barnebøker er Larsen kunstnerisk leder for ­sykehusklovnene.

– I mer enn 20 år har jeg jobbet med klovning som kunstnerisk verktøy i møte med barn som er i en unntakstilstand, i flyktning­leirer, på asylmottak og sykehus – altså i en type setting der ­døden aldri er langt unna, forteller Larsen.

Distanse

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS