På få år er Kent Wisti blitt en av Sveriges mest omtalte prester. Noe av forklaringen er å finne i hans satiriske strek, I fire år har hans tegninger vært det noen kaller «et smil i mørket» for nesten 100.000 personer i sosiale medier. Samtidig publiseres hans daglige satiriske kommentarer daglig i Dagens Nyheter – en av landets største aviser. I fjor ble han kåret som årets fornyer av Svenska kyrkan.
Kjendisprest
At han når ut til folk som få andre kirkeledere og prester, er noe han selv vil avdramatisere. «Om bare alle prester var som deg...» er noe alle prester får høre.
- Hva ga deg et slikt gjennomslag?
– Jeg tror det handler om medielogikk og dramaturgi. I svenske medier skal det alltid finnes en kjendisprest som gjerne oppfattes som en rebell og som vil fornye kirken. Antagelig var den plassen ledig da jeg gjorde noen ting som lå utenfor det forventede. At man gjør noe utradisjonelt misforstås ofte som kontroversielt. Jeg er ingen rebell og slettes ikke kritisk til Svenska kyrkan. Kanskje er jeg ikke helt slik allmennheten forventer at en prest er, men det er det stort sett ingen prest som er. Dessuten handler det opplagt om det at jeg holder på med satire som sjanger, og det ligger også utenfor det forventede.
Selv har han ingen knep å lære bort. Det handler om å være seg selv.
– Kirken vil gjerne nå ut, men jeg tror den vanlige, sekulariserte svensken er som en gårdskatt. Den kommer først når man har sluttet å lokke på den, har han sagt.
To apper
– Når begynte du med satire?
– For fem år siden ville jeg egentlig bare teste om det gikk an å synkronisere to apper i telefonen som man kunne tegne i og der man kunne legge tekst inn i bilder. Deretter delte jeg det med kompiser på Facebook. Etter det rullet det videre av seg selv.
– Hvorfor er alle gubbene så sinte?
– Jeg tror det er blitt sånn fordi mennesker i affekt ofte blottlegger seg selv, og det er det jeg vil fram til. Det finnes noe som lekker igjennom når man er sint. Først og fremst er jeg ute etter at man skal kunne avsløre og le og av seg selv.
Folkehjemmet. – Sverigedemokraterna (SD) og Kristdemokraterna (KD)får begge svi. Hvor langt fra hverandre står partiene?
– Foran det svenske valget er det stor bevegelse blant velgerne. Det gjør at partier som ligger nær hverandre må spisse profilen i sine kjernespørsmål. SD og KD står nær hverandre på den måten at begge er verdikonservative. Dessuten tipper begge lett over i et slags pervertert sorgarbeid over det svenska folkhemmet. Det finnes en engstelse og redsel som lett spiller sammen med den visjonsløshet som finnes i svensk politikk i dag der mye handler om å bevare og gjenreise.
– Sverige er et klassesamfunn, sier du. Hvor står kirken?
– Jeg tror at alle samfunn er klassedelte. Et klasseløst samfunn er en utopi – nesten med religiøse overtoner. Det klasseløse samfunnet kan vi ane i Kirken der gudsriket bryter igjennom. Jeg tror man gjør en feil dersom man politiserer det og vil plassere kirken på en høyre-venstre-skala. Det gudsriket vi søker og bygger, er et samfunn uten hierarkier, og kristen tro har alltid handlet om befrielse og gjenopprettelse.
Høysangens erotikk
Utstillingen Kyss har vært vist i 60–70 kirker rundt i Sverige. Utstillingen er direkte inspirert av Høysangen i Det gamle testamente.
– Tanken med utstillingen var ikke å opprøre, gjøre mennesker sinte eller bedrøvet, og det har vi lykkes med. Mennesker har kjent seg glade og befridde og har sagt «endelig». Om man ikke forventer seg eller søker konflikt, så kommer den ikke. Ingenting av det jeg gjør har til hensikt å provosere. Om mennesker blir sinte og lei seg, har vi mislykkes, sier han.
For tiden vises Wistis kunst også i Gøteborg domkirke i forbindelse med prosjektet Som en rörelse. Utstillingen er del av en samtale om diakoni der Wisti tolker bibeltekster i sine bilder. Til høsten vil samarbeidet resultere i en bok.
– Hva er det med diakonien som opptar deg?
– Om troen er en kunstdisiplin, så er diakonien det håndfaste håndverket. Det er gudsriket som bryter gjennom tid og rom. Risikoen med diakonien om vi ikke reflekterer teologisk over den, er at den får paternalistiske overtoner der det er en sterk som hjelper en svak, en rik som hjelper en fattig, en frisk som hjelper en syk. Da blir det velgjørenhet. Diakoni er noe annet. Diakoni handler i ytterste konsekvens om å se sin egen utilstrekkelighet og utsatthet i et annet menneske og ha mot til å handle ut fra det.
Samtale
For tiden er Wisti stiftsadjunkt for misjon i Lunds stift. Det er en nyopprettet stilling der oppdraget er å finne måter å komme i samtale om kristen tro med mennesker med en eller to føtter utenfor kirken.
– Vi prøver å få kontakt med dem som er medlemmer av kirken, men som ikke kjenner seg hjemme i sin lokale menighet eller som har satt ord på en ganske diffus tro som likevel finnes der. Samtidig forsøker jeg så godt jeg kan å forvalte den tilgangen jeg har fått i mediene, sier Wisti.
