Film

Svenske protester mot kontroversiell Muhammed-film

Iranske eksilkunstnere i Sverige mener Muhammed – Messenger of God er et politisk verktøy for regimet.

Muhammed – Messenger of God er den dyreste filmen laget i Iran noen sinne, og er den første filmen i en trilogi om profeten Muhammeds liv. Etter at den ble vist under filmfestivalen i Göteborg i forrige uke, protesterte et stort antall iranske kunst- og kulturarbeidere i eksil, melder Dagens Nyheter.

I et åpent brev beskriver de filmen, som i stor grad blir finansiert av det iranske regimet, som et politisk verktøy.

– De vet, akkurat som nazistene gjorde, at film er effektfullt. Derfor henretter og fengsler de upopulære filmskapere og lager sine egne produksjoner, sier Karim Savalan, produsent, programleder og en av de som har undertegnet brevet, til Dagens Nyheter (DN).

LES OGSÅ: Storfilm om profeten Muhammed skal endre islams image

Frykter fundamentalisme

Filmen er delvis finansiert av den iranske staten, og har allerede fått kritikk for å framstille Mohammed på film, selv om filmen aldri viser profetens ansikt.

En sunnimuslimsk gruppe i India har blant annet bedt indiske myndigheter bannlyse filmen, og har utstedt en fatwa mot regissør Majid Majidi.

Oppropets forfattere i Sverige mener at filmen fyrer oppunder religiøse konflikter globalt, og mener i tillegg at den kan oppmuntre unge svensker til fundamentalisme og jihad.

– Det finnes et tydelig budskap i filmen om å rette seg etter Guds vilje. Om å være klar til å ofre seg. Den tanken er bærende hos både IS og sjiaistiske fraksjoner. Og portrettet av jøder er farlige. De skildres som terrorister og som islams hovedfiende, sier Savalan til DN.

LES OGSÅ: Krever Muhammed-film bannlyst i India

Interessant film

Jonas Holmberg, som er kunstnerisk leder for Göteborgs filmfestival, sier til DN at han deler kunstnernes bilde av det iranske regimet.

– Jeg vil understreke at vi lenge har engasjert oss i det spørsmålet og støttet regimekritiske filmskapere. Men Muhammed er interessant, både teologisk, politisk og estetisk, sier han.

Han mener publikum selv må bedømme filmens budskap.

– Jeg syns det er bra med debatt etter at filmen blir vist, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film