Kultur

– Substans er viktigst

De allmenne kulturtidsskriftene kan ikke erstattes, mener forskerne som har sett på deres situasjon på oppdrag for Kulturrådet.

– Vi ser på allmenne kulturtidsskrifter som en helt sær­egen ­publikasjonsform. De er ikke 
en del av nyhetsfeltet, og kan ikke erstattes av andre publikasjoner.

Det sier Paul Bjerke, prosjektleder for tidsskriftutredningen og professor ved Journalist­utdanningen ved Høgskulen i Volda. I november 2016 utlyste Kulturrådet midler til en utredning om de allmenne kulturtidsskriftene. Man ønsket å kunne vurdere endringer i dagens støtte­ordninger ut fra en bredere innsikt i tidsskriftenes situasjon og betydning. Oppdraget gikk til en gruppe forskere ved Høgskulen i Volda, som overleverer sine funn til Kulturrådet 1. juli. En endelig rapport vil offentliggjøres i høst. Bjerke forteller at de har gått bredt ut.

– Vi har bedt redaktører for publikasjoner som oppfatter seg som allmenne kulturtidskrifter svare på spørsmål om økonomisk situasjon, utfordringer, om personell og eiere. Det er gjort en innholdsanalyse av hundre tidskrifter, og casestudier av tre av dem. Representanter for målgruppene har blitt intervjuet for å finne ut hva slags betydning tidsskriftene har for de ulike feltene. I tillegg har Tidsskriftforeningen, Kritikerlaget og andre selv bedt om å komme med innspill, sier Bjerke.

Ingen lesere

De tre utvalgte­ studieobjektene er Samtiden, Norsk Shakespeare- og teater­tidsskrift og kunstkritikk.no. Utvilsomt publikasjoner om kultur, men hva er egentlig et allment kulturtidsskrift?

– Feltet selv, og forskere, snakker om publikasjoner som har et formål, som vil noe og som er grunnleggende ikke-kommersielle. De er avsenderorienterte, og bryr seg strengt tatt ikke om de har mange lesere.

– Er det problematisk?

– Dette er publikasjoner som ikke bør være for opptatt av å ha mange lesere. Da slår de over i journalistikk, og det blir noe annet. Tidsskriftene har en type tekster som ikke finnes noe ­annet sted, og som har betydning for et samfunns samtale om seg selv.

– På hvilken måte bidrar ­kulturtidsskriftene til utviklingen av kunsten og kulturen?

– Tidsskriftene som skriver om film, teater og kunst har ­betydning for kunsten som ­lages, for diskusjoner og teori. Det er ikke fullt så enkelt å se hvor stor ­betydning de mer politisk orienterte tidsskriftene har. Men vår undersøkelse kan tyde på at de har det.

De har også betydning fordi de som lager dem har et genuint behov for å lage dem.

LES MER: Tidsskriftene kan redde kritikken

Ikke momsfritak

Kulturrådet har i dag to støtteordninger som retter seg direkte mot kulturtidsskriftene. I tillegg er det mulig å søke støtte til drift, honorarer og spesialnumre fra andre avsetninger i Kulturfondet.

– Det er ingen hemmelighet at økonomien er skral. Det står dårlig til, men så har de alltid vært lutfattige, sier Bjerke.

– Hvis de har klart seg på tross av det, er det da behov for flere midler?

– Det store flertallet vil nok fortsette å være fattige. Men alle felt er avhengig av sterke aktører, og noen må betale kritikerne og skribentene som delvis lever av tidsskriftene. Det gis store midler til å lage kunst og kultur, men lite til å reagere på og kritisere det som lages.

Fra 1. mars 2016 har digital ­publisering av nyheter rettet mot allmennheten vært fritatt fra å betale merverdiavgift. Den nye ordningen omfatter imidlertid ikke tidsskrifter og fagpresse, fordi de er for lite nyhetsorienterte og fordi de er rettet mot én sektor eller interesse. Bjerke vil ikke si noe om utvalgets innspill til Kulturrådet når det gjelder­ ­digitalisering før rapporten­ foreligger i høst, men ­mener ute­latelsen av tidsskrifter er uheldig.

– Dette er typisk for hvordan tidsskriftene blir skviset ut, og et resultat av at de ikke er nyhetsorienterte.

– Hva kan redaksjonene gjøre med dette?

En konsekvens av at de er så dårlig stilt, er at de ikke klarer å få gjennomslag i debatter om offentlige midler. Personene er taleføre, men har ingen form for makt. De må være tydelige på hva de er, og hvorfor de ikke er en del av nyhetsfeltet.

– Hva er Voldautvalgets fremste råd til Kulturrådet?

Rådene vil vi gi til oppdragsgiver først. Men generelt kan vi si at allmenne kulturtidsskrift bør røre ved tidsånden. Når folk leser et tidsskrift om tjuefem år, skal det si noe relevant om hvordan verden så ut i 2017.

LES MER: Tidsskrift for minoritetsstemmer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur