Festivalsjef Alexandra Archetti Stølen har for lengst kvittet seg med begrepet etnisk. Også i festivalnavnet Oslo World ligger resten av et begrep de har forlatt «World music».
– Begge begrepene, og særlig «etnisk musikk», er ikke nødvendigvis positivt ladet, sier Stølen.
Samtidig har festivalen lenge jobbet med å normalisere mangfoldet. Gjennom et program sammensatt av musikere og uttrykk fra hele verden, prøver de å vise at mange lands musikk er mainstream og når millioner.
– Leser du programmet vårt vil du sjelden finne ord som innvandrer eller minoriteter. Det er jo helt situasjonsbestemt hva en minoritet er. Selv blir jeg kalt hvit, selv om jeg er halvt argentiner og kjenner meg som latin-amerikaner, sier Stølen.
Hun innrømmer at valg av ord og begreper er vanskelig. Ofte blir hun møtt med spørsmålet hvem som besøker festivalen, og får ofte kritikk for at publikummet er så «hvitt».
– Jeg pleier å svare at publikummet vårt representerer den musikkinteressert allmennheten, sier hun og ler.
Hvilke ord kan du bruke? Les rådene her.
Grøfter begrepet
Samtidig som A Tribe Called Red og den samiske popartisten Maxida Märak går på hver sin scene, inviterer Norsk sosiologforening til seminar på Litteraturhuset i Oslo. Der er spørsmålet: Hvordan brukes og forstås begreper som «innvandrer», «etnisitet» og «etnisk norsk» i samfunnsvitenskapen i dag, og hvilke implikasjoner følger av begreps- bruken?
Vi har tatt med spørsmålet til mennesker som på ulike måter skal svare på hvordan man best kan begrepsfeste etniske skillelinjer. Å be om enkle regler på dette område, er å be om noe som knapt noen er i stand til å gi. Mange har imidlertid gjort det samme som Alexandra Archetti Stølen. De har vraket ordet etnisk. Flere råder til å stille spørsmålet: Er det nødvendig å beskrive etniske forskjeller?
– Problematisk
Dag Herbjørnsrud sier at det ikke bare er unødvendig, men ofte svært problematisk, å bruke begrepet etnisk i dagligtalen. Han er aktuell med samtaleboka Gå inn i din tid, sammen med professor Thomas Hylland Eriksen. Der sier sistnevnte seg enig at begrepet er problematisk og angir flere grunner.
– Hva slags etnisk identitet har for eksempel barn av svensker og polakker, som har bodd hele livet i Norge? Er ikke jazzmusikeren Jan Garbarek, sønn av en polsk krigsfange, «etnisk norsk»? Det er så man mistenker at «etnisk norsk» blir et kodeord for «den hvite rase», sier Hylland Eriksen.
Herbjørnsrud gjør en avklaring: Oppfatter man seg selv som norsk, prater man norsk, og ens nærmeste bekjente oppfatter personen som norsk – ja, da er man norsk. Og da er man også «etnisk norsk».
«Norsk-norsk»
I en aktuell, politisk debatt er også begrepet «norsk-norsk» blitt brukt i et forsøk på å skille mellom personer med og uten minoritetsbakgrunn. «Norsk-norske» ble brukt om dem uten. Skribentene Umar Ashraf og Hasti Hamidi gikk i rette med slik begrepsbruk og minnet om at ord er makt, og at måten vi omtaler hverandre har betydning.
– Det vil selvfølgelig påvirke ungdommer som opplever å høre at de ikke er «norsk-norske», og hvordan skal vi da forebygge kriminalitet, når vi som samfunn bidrar til ekskludering? skrev de i et debattinnlegg.
· DEBATT: «Vi må beskytte våre minoriteter»
Sylo Taraku vektlegger derimot at det kan være nødvendig å ordlegge forskjeller. Han mener for eksempel det er desinformerende å si at nordmenn braket sammen i en protestaksjon mot Tyrkias invasjon i Syria. Da mener han det er riktig å si at det var mellom etniske kurdere og etniske tyrkere i Oslo. Taraku, som er rådgiver i tankesmien Agenda, oppfordrer ellers alle til å senke skuldrene.
– Man bør snakke om etnisk bakgrunn når det er relevant. Også dersom det er snakk om hvite nasjonalister gir det mening. Å insistere på at alle skal kalles norske, er å glatte over. Da vil vi ikke forstå hva som skjer, sier Taraku.
Kaller seg etnisk pakistansk
Forfatter og jusstudent Sarah Zahid omtaler seg selv som ‘etnisk pakistansk’, selv om hun er født og oppvokst i Norge.
– Når jeg tenker på etnisitet, så tenker jeg på hvor foreldrene dine geografisk sett er fra.
Hun mener det ikke er begrepene i seg selv vi må jobbe mot, men fordommene som kan ligge bak dem.
– Jeg føler ikke at jeg ekskluderer meg selv ved å si at jeg ikke er etnisk norsk. At jeg er fra Holmlia og har pakistansk bakgrunn er noe jeg er stolt over. Det er ikke noe jeg ville forsøkt å skjule med å kalle meg etnisk norsk, sier Zahid, som debuterte med dikt på Flamme forlag i fjor.
– Når er det relevant å snakke om etniske forskjeller?
– Som regel er det ikke relevant. Når vi snakker om kriminalitet, handler det om integreringen, men ikke hvor du kommer fra. Det handler om miljøet ditt, og ikke det etniske opphavet. Vi kan ikke si at det ligger i blodet, sier hun
· LES OGSÅ: Robert W. Lee fikk sparken som pastor da han tok et oppgjør med sin rasistiske forfader
1990-tallet
Sylo Taraku mener det kan være viktig å snakke om hvilke grupper som er representert når vi snakker om gjengkriminalitet, fordi det kan handle om mislykket integrering.
– Hva skal man kalle dem med røtter i Norge? Majoritetsbefolkningen? Det er ganske abstrakt og sier ikke noe nærmere om identitet.
Taraku husker at det var på 1990-tallet, da han kom til Norge fra Balkan at begrepet etnisk ble tatt i bruk. Man kunne identifisere seg som norsk med bosnisk, afghansk eller tyrkisk bakgrunn, men hva skulle en med norske røtter kalle seg?
– Jeg er ikke etnisk norsk. Barna mine er født i Norge. Men hva med barnebarna mine? Hvilke ord skal vi bruke om dem? At vi drøfter dette viser at vi er inne i en endring. Hva som er norsk er ikke entydig lenger. Når jeg her i Drammen ser et fotballag med bare hvite, og et annet med barn eller barnebarn av innvandrere, hvilke ord skal jeg bruke når jeg vil diskutere fenomenet?