Kultur

Strid om begrepet ‘etnisk’: – Man mistenker at ­«etnisk norsk» blir et kodeord for «den hvite rase»

På festivalen Oslo World møtes i kveld kanadisk og nordisk urbefolkning og byfolk. – ‘Etnisk musikk’ er et begrep vi har forlatt, sier festivalsjefen. På Litteraturhuset diskuteres ­samtidig hvilke ord vi bør bruke for etniske forskjeller.

Festivalsjef Alexandra ­Archetti Stølen har for lengst kvittet seg med begrepet etnisk. Også i ­festivalnavnet Oslo World ­ligger resten av et begrep de har forlatt «World music».

– Begge begrepene, og særlig «etnisk musikk», er ikke nødvendigvis positivt ladet, sier ­Stølen.

Samtidig har festivalen ­lenge jobbet med å normalisere ­mangfoldet. Gjennom et ­program sammensatt av musikere og ­uttrykk fra hele verden, prøver de å vise at mange lands musikk er mainstream og når millioner.

– Leser du programmet vårt vil du sjelden finne ord som innvandrer eller minoriteter. Det er jo helt situasjonsbestemt hva en minoritet er. Selv blir jeg kalt hvit, selv om jeg er halvt ­argentiner og kjenner meg som latin-­amerikaner, sier Stølen.

Hun innrømmer at valg av ord og begreper er vanskelig. Ofte blir hun møtt med spørsmålet hvem som besøker f­estivalen, og får ofte kritikk for at ­publikummet er så «hvitt».

– Jeg pleier å svare at publikummet vårt representerer den musikkinteressert allmenn­heten, sier hun og ler.

Hvilke ord kan du bruke? Les rådene her.

Grøfter begrepet

Sam­tidig som A Tribe Called Red og den samiske popartisten Maxida Märak går på hver sin scene, ­inviterer Norsk sosiologforening til seminar på Litteraturhuset i Oslo. Der er spørsmålet: Hvordan brukes og forstås begreper som «innvandrer», «etnisitet» og «etnisk norsk» i samfunnsvitenskapen i dag, og hvilke ­implikasjoner følger av begreps-
bruken?

Vi har tatt med spørs­målet til mennesker som på ulike ­måter skal svare på hvordan man best kan begrepsfeste etniske ­skillelinjer. Å be om enkle ­regler på dette område, er å be om noe som knapt noen er i stand til å gi. Mange har ­imidlertid gjort det samme som Alexandra ­Archetti Stølen. De har vraket ordet ­etnisk. Flere råder til å ­stille spørsmålet: Er det nødvendig å beskrive etniske forskjeller?

– Problematisk

Dag Herbjørnsrud sier at det ikke bare er unødvendig, men ofte svært problematisk, å b­ruke begrepet etnisk i dagligtalen. Han er aktuell med samtale­boka Gå inn i din tid, sammen med professor Thomas Hylland Eriksen. Der sier sistnevnte seg enig at begrepet er problematisk og angir flere grunner.

– Hva slags etnisk identitet har for eksempel barn av s­vensker og polakker, som har bodd hele livet i Norge? Er ikke jazz­musikeren Jan Garbarek, sønn av en polsk krigsfange, «etnisk norsk»? Det er så man mistenker at ­«etnisk norsk» blir et kodeord for «den hvite rase», sier Hylland 
Eriksen.

Herbjørnsrud gjør en avklaring: Oppfatter man seg selv som norsk, prater man norsk, og ens nærmeste bekjente oppfatter personen som norsk – ja, da er man norsk. Og da er man også «etnisk norsk».

«Norsk-norsk»

I en ­aktuell, politisk debatt er også ­begrepet «norsk-norsk» blitt brukt i et ­forsøk på å skille mellom ­personer med og uten minoritets­bakgrunn. «Norsk-norske» ble brukt om dem uten. ­Skribentene Umar Ashraf og Hasti Hamidi gikk i rette med slik begrepsbruk og minnet om at ord er makt, og at måten vi omtaler hverandre har betydning.

– Det vil selvfølgelig påvirke ungdommer som opplever å høre at de ikke er «norsk-norske», og hvordan skal vi da forebygge ­kriminalitet, når vi som samfunn bidrar til ekskludering? skrev de i et debattinnlegg.

· DEBATT: «Vi må beskytte våre minoriteter»

Sylo Taraku vektlegger der­imot at det kan være nød­vendig å ordlegge ­forskjeller. Han ­mener for eksempel det er des­informerende å si at nordmenn braket sammen i en protest­aksjon mot Tyrkias ­invasjon i ­Syria. Da ­mener han det er ­riktig å si at det var ­mellom ­etniske kurdere og etniske tyrkere i Oslo. Taraku, som er rådgiver i ­tankesmien Agenda, oppfordrer ellers alle til å senke 
skuldrene.

– Man bør snakke om ­etnisk bakgrunn når det er relevant. Også dersom det er snakk om hvite nasjonalister gir det ­mening. Å insistere på at alle skal kalles norske, er å glatte over. Da vil vi ikke forstå hva som skjer, sier Taraku.

Kaller seg etnisk pakistansk

Forfatter og jusstudent Sarah ­Zahid omtaler seg selv som ­‘etnisk pakistansk’, selv om hun er født og oppvokst i Norge.

– Når jeg tenker på etnisitet, så tenker jeg på hvor foreldrene dine geografisk sett er fra.

Hun mener det ikke er begrepene i seg selv vi må jobbe mot, men fordommene som kan ligge bak dem.

– Jeg føler ikke at jeg ekskluderer meg selv ved å si at jeg ikke er etnisk norsk. At jeg er fra Holmlia og har pakistansk bakgrunn er noe jeg er stolt over. Det er ikke noe jeg ville forsøkt å skjule med å kalle meg etnisk norsk, sier ­Zahid, som debuterte med dikt på Flamme forlag i fjor.

– Når er det relevant å snakke om etniske forskjeller?

– Som regel er det ikke ­relevant. Når vi snakker om ­kriminalitet, handler det om integreringen, men ikke hvor du kommer fra. Det handler om miljøet ditt, og ikke det etniske opphavet. Vi kan ikke si at det ligger i blodet, sier hun

· LES OGSÅ: Robert W. Lee fikk sparken som pastor da han tok et oppgjør med sin rasistiske forfader

1990-tallet

Sylo Taraku mener det kan være viktig å snakke om hvilke grupper som er representert når vi snakker om gjengkriminalitet, fordi det kan handle om mislykket integrering.

– Hva skal man kalle dem med røtter i Norge? Majoritetsbefolkningen? Det er ganske abstrakt og sier ikke noe nærmere om identitet.

· DEBATT: «Solskinnshistorien det norske samfunnet forteller om oss utenlandsadopterte har skapt et sort hull i meg»

Taraku husker at det var på 1990-tallet, da han kom til Norge fra Balkan at begrepet etnisk ble tatt i bruk. Man kunne identifisere seg som norsk med bosnisk, afghansk eller tyrkisk bakgrunn, men hva skulle en med norske røtter kalle seg?

– Jeg er ikke etnisk norsk. ­Barna mine er født i Norge. Men hva med barnebarna mine? ­Hvilke ord skal vi bruke om dem? At vi drøfter dette viser at vi er inne i en endring. Hva som er norsk er ikke entydig lenger. Når jeg her i Drammen ser et fotballag med bare hvite, og et ­annet med barn eller barnebarn av innvandrere, hvilke ord skal jeg bruke når jeg vil diskutere fenomenet?

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur