Strategisk kunstgrep

Selv vi som var ringside så det ikke komme. Da Kirkemøtet ble holdt i Trondheim i april, hadde en av sakene overskriften «Rapport og veivalg for Den norske kirkes kunst- og kultursatsing». Helt siden kulturmeldingen var vedtatt i 2005, hadde mange ventet på oppfølging og konkretisering. Men da konkrete forslag om å opprette en kirkens kulturpris og et spesielt kulturens år ble nedstemt, så kunst lenge ut til å ende som kakepynt. Forslaget om et kulturstipend fikk flertall, men bare i formen «vurdere muligheten av».

Smilefjes

Under og etter Kirkemøtet var det fortsatt vanskelig å høre noen påstå at det lyste penger av vedtaket. Blant de delegatene som jobbet tettest på saken, var det likevel lettelse og glede å spore. I selve saken ble det gjort vedtak om at «Kirkemøtet ser arbeid med kunst og kultur som et kjerneområde som åpner troens rom gjennom et mangfold av uttrykk».

Overraskelsen som fikk smilet fram, var imidlertid selve grepet å løfte kulturen inn som ett av kirkens strategiske mål. Da var kjerneområdet også blitt et mål man må lage strategier for å nå. Visjonen til Den norske kirke er «mer himmel på jord». For å få til det vil kirken jobbe mot sju strategiske mål. Det første av dem er et blomstrende gudstjenesteliv, og det andre at flere skal søke dåp og trosopplæring. Allerede det tredje målet fikk ordlyden: «Kunst- og kulturuttrykk er ein del av kyrkja sitt liv.»

Menighetstesten

Det er i vedtakets påfølgende kulepunkt at hverdagstesten vil ligge. Der heter det at kirken skal – gi rom for ulike kunstuttrykk særlig for unge, rekruttere kirkemusikere, samarbeide med kulturlivet, være en bærebjelke for folkekirken i samfunnet samt å forvalte salmeskatten.

Noe av dette kan telles. Kanskje vil kirkemusikernes organisasjoner følge ekstra nøye med på et par av punktene. Kanskje vil Ungdommens kirkemøte passe på. Helheten er det imidlertid opp til flere å ha et øye på. Det hevdes at Den norske kirke er organisert med så mange parallelle strukturer at den er elendig skodd for å ta egne beslutninger på alvor. Nærmest kunsten og kulturen står den enkelte og selvstendige menighet. Og Kirkemøtet kan ikke pålegge den enkelte menighet og fellesråd noe som helst.

Ny vei

Derfor er det et poeng å sjekke hva som har skjedd etter april-vedtaket. Da finner vi i hvert fall et par konferanser der neste skritt har vært diskutert. I Moss har menigheten i lengre tid sett kunst som ett av fire hjørner i arbeidet. I august inviterte Arena - Moss kirke- og kultursenter og den Fredrikstad-baserte Egil Hovland-festivalen til dagskonferanse om «alliansen mellom kunsten og kirken som forutsetning for ytringsfrihet og det opplyste demokrati».

I oktober fulgte Kirkemusikksenter Nord og Norske kirkeakademier opp Kirkemøtets behandling ved å samle til en nasjonal konferanse med utkikkspunkt fra Nord-Norge. Konferansen var lagt til Tromsø internasjonale kirkefestival. Spørsmålene som ble stilt var konkrete og dreide seg om strategi, samhandling, muligheter og styrking.

Tyngde

Før jul gjennomfører Åpen folkekirke en høring før sitt årsmøte i februar. Et punkt handler om hvordan vedtaket fra Trondheim skal følges opp. En stipendordning for skapende kunst og en styrket korsatsing, er etter det Vårt Land erfarer en del av forslaget. I høst fjernet Norsk Kulturråd støtteordningen for kirkemusikk. Mange ser det som et tapt slag. Kanskje kan kunstens strategiske status gi større tyngde når Den norske kirke nå er nødt til å søke på allmenne kulturmidler – også for store kirkemusikalske satsinger.