Strålende album samler gospelsoul fra slutten av 1970-tallet

«Gospelmusikk om oss». Det gjemmer seg nok et stikk i undertittelen til The Time for Peace Is Now – Gospel Music About Us, et strålende nytt album som samler gospelsoul fra slutten av 1970-tallet. I motsetning til mye annen gospel, som bare handler om Guds storhet, dreier det seg i dette tilfellet om saker og ting som skjer her nede, her og nå. Sånn går det i hvert fall an å lese albumtittelen.

Sangene som er samlet her springer i all hovedsak ut av en veldig spesifikk kontekst: afroamerikanske menigheter fra sørstatene. Dette er folk som fortsatt sliter i etterdønningene av borgerrettighetsbevegelsen, som var blitt ledet av Martin Luther King et tiår tidligere. Traumene fra Vietnam-krigen sitter fortsatt i, mens de daglig kjenner rasismen på kroppen.

LES OGSÅ: Olav Solvang har 27.000 album. Nå har han skrevet historien om norsk kristenrock

Verdenstrøtt solskinnssoul

«It’s so hard to live in this old world / it’s so hard to live from day to day» sukker pastor Harvey Gates på den ene av sine to tunge blues-svøpte sanger. Den skjelvende stemmen uttrykker en voldsom verdenstrøtthet – selv ikke evangeliene ser ut til å gi ham mye til trøst.

Om ikke direkte lystige, så er i det i det minste et håp å spore i de fleste sporene på The Time for Peace Is Now. Det er lys i enden av tunnelen. Mye av det skyldes nok rett og slett det musikalske uttrykket. Mange av artistene på albumet er nemlig åpenbart inspirert av soulmusikken fra Motown Records, preget av varme akkorder og smittende melodier.

På sitt hinsides funky spor messer gruppen Religious Souls følgende: «Condition / condition / a very bad condition / condition that the world is in». Det er en ekstremt repetitiv sang, der refrenget ovenfor er praktisk talt det eneste drivende elementet. Og nettopp derfor svinger den som bare rakkern! Bruken av såkalt «call and response» er typisk for gospel, men her minnes man også om sjangerens røtter i rituell afrikansk musikk.

Fra dypet av musikkhistorien

Artistene som er å finne på The Time for Peace Is Now er det antageligvis færre enn en promille av en promille som kjenner til. Dette er sanger som har blitt gravd fram av utholdende platesamlere, fra dypet av musikkhistoriens hvelv.

Sjefskurator for The Time for Peace Is Now er Greg Belson, en engelsk DJ med en voldsom appetitt for kristen soul og disco. Hans samlealbums Divine Disco, som vi skrev om tidligere i år, er også vel verdt å låne ørene sine.

Men tilbake til artistene som er å finne her. For lekfolk er eksempelvis nevnte Religious Souls kun mulig å finne på én annen utgivelse: Good God! Apocryphal Hymns (2013), som også er et samlealbum med obskur kristensoul. Den har en desto mer mystisk kvalitet enn The Time for Peace Is Now, og er en av mine favorittutgivelser fra dette tiåret. Den er en av tingene som først fikk meg til å leke med tanken om at det finnes høyere makter.

LES OGSÅ: Bob Dylans kristne periode startet for 40 år siden. Kim Klev skriver om begynnelsen

Kosmisk kjærlighet

Er det noe soulmusikken har gitt oss, så er det kjærlighetssanger. Det er liksom bare noe den er litt bedre egnet til enn mange andre sjangre. Derfor er The Time for Peace Is Now gjerne på sitt mest fascinerende når det ikke gjøres forskjell på den romantiske og den guddommelige kjærligheten.

Fantastisk søte «Keep Your Faith to the Sky» kunne like gjerne vært en serenade, en sang av en mann som tømmer hjertet sitt til hun han elsker høyest. Men her er det Guds eller universets kjærlighet forsanger Willie Scott lengter etter når han strekker seg mot himmelen. Kanskje er det som mystikerne skal ha det til, at det er to sider av akkurat samme sak: Kjærlighet er kjærlighet.

«We don't love enough!» erklærer The Triumphs på sitt feststemte høydepunkt. Den er skinnende bevis på at sangene på The Time for Peace is Now er like humanistiske som de er kristne. Dette var ikke bare musikere som trodde, men som også trodde på muligheten av en mer kjærlig og rettferdig verden for hele menneskeheten.