Stoere biejjie gosse åarjelsaemien bijpelteksth rijries*

– Da vi bar boka inn i Nidarosdomen, var det en anerkjennelse av sørsamisk som et hellig språk. Det var også en sterk protest mot et inntrykk som har blitt gitt opp gjennom historien, nemlig at det samiske ikke hører hjemme i Guds hus, sier Hans Olav Mørk.

Han er seksjonsleder for bibeloversettelse i Bibelselskapet.

Utgivelsen er på over 700 sider. Den sørsamiske bibelboka inneholder alle bibeltekstene fra de kirkelige tekstrekkene i Norge og Sverige. Dette er historisk, mener utgiverne.

Lang vei

Bierna Leine Bientie startet med å oversette bibeltekster til sørsamisk «fra hånd til munn» for å bruke dem i gudstjenesten. Før han ble pensjonist, var han den eneste sørsamiske presten i Den norske kirke.

– Da jeg startet som prest, fantes det ikke en eneste bibeltekst på sørsamisk, sier Bientie. Han har oversatt de utvalgte tekstene som nå utgis, med hjelp av konsulenter og språkkjennere fra både Norge og Sverige.

Det sørsamiske språket anses for å være sterkt truet. Markusevangeliet var den første offisielle sørsamiske bibeloversettelsen, og kom i 1993. Også denne sto Bientie bak, sammen med læreren og språkforkjemperen Anna Jacobsen. Bibelselskapet kom på banen, og en oversettelsesgruppe ble etablert.

– Nå har vi oversatt tekstene som følger kirkeåret. Men det er en lang vei fram til en ferdig oversettelse av hele Bibelen, sier Bientie.

[ LES MER: I ti år har hun omarbeidet Guds ord for at flere kan forstå. Det har resultert i Hverdagsbibelen. ]

Tro og kamp

Utgivelsen er viktig for sørsamenes tros- og kirkeliv, både i Norge og Sverige. Men den er også av stor betydning i kampen for å bevare språket.

– Det gledelige i dag er at det aldri har vært så mange som kan litt av språket, sier Bientie med en litt vemodig latter.

Han forteller at en stille mobilisering har pågått over tid: Aldri før har så mange skolebarn fått undervisning i sørsamisk. På den ene siden er det løfterikt at ungdommen viser interesse, vilje og pågangsmot. På den andre siden dør den eldre generasjonen. Det blir stadig færre av de stødige språkbrukerne.

Glemte ord

Oversettelsesarbeidet har hatt sine utfordringer. Blant annet skal troskap til grunnteksten balanseres med tilgjengelighet, og forståelse for kulturen som henger sammen med språket man oversetter til.

– I bibeloversettelse er det ofte en spennende del av diskusjonen i hvor stor grad vi kan bruke ord som har hatt en kulturell betydning utenfor den kristne tradisjonen, sier Hans Olav Mørk.

Et eksempel på et ord som er hentet fra gammel, sørsamisk tradisjon i den nye oversettelsen, er «volverimmie» som betyr «åpenbaring». Ordet har tradisjonelt også blitt brukt om samiske vismenns syner.

– Men når et språk oversetter Bibelen, formes det. Språket tar imot et budskap om håp som er med å utvikle det og gi ord ny mening, sier Mørk.

For gruppa som har jobbet med Bibelboka har det vært viktig å ikke lage en norsk-samisk eller svensk-samisk oversettelse.

– Norsk språk ligger så nært de fleste av oss. Det er majoritetsspråket vi møter hele tida. Da er det fort gjort å tenke norsk, både i ordsettingen og måten å uttrykke seg på. For meg var det derfor viktig – og lettere – å oversette rett fra gresk og hebraisk til sørsamisk, sier Bientie.

[ LES MER: At den nye biskopen var aller mest kjent som romanforfatter, vakte både jubel og skepsis. ]

Mål om hel Bibel

Som generalsekretær i Samisk kirkeråd har Risten Turi Aleksandersen sittet i en styringsgruppe, som sammen med Svenske kyrkjan har bidratt med midler til å realisere oversettelsen og utgivelsen.

– Det betyr utrolig mye å få lese Guds ord på ditt eget språk, sier hun.

Aleksandersen peker på hvordan fornorskningspolitikken fra omkring 1850 til 1980 hadde en villet politikk om at samisk språk skulle forsvinne. Kirken var også en del av dette, selv om deler av kirken også forsøkte å motarbeide politikken.

– Holdningene fra den tiden påvirker oss fortsatt. Hvorfor må vi kjempe for språket? Hvorfor er det ikke en selvfølge at vi er tospråklige i Norge, og at skilt på for eksempel Gardermoen står på både samisk og norsk? spør Aleksandersen.

Bibelboka er med å bøte på alle utelatelsene og reparere det som har blitt ødelagt, mener hun. Samisk kirkeråds mål er at Bibelselskapet skal fortsette oversettelsesarbeidet, slik at hele Bibelen skal finnes på sørsamisk.

Lengtende morsmål

– Vår målsetting er at hvis den sørsamiske menigheten ønsker seg en hel Bibel, så vil vi gå for det, sier Bibelselskapets Hans Olav Mørk.

– Men en hel bibeloversettelse er et stort prosjekt der vi må sette delmål. Det første vi gjør nå er å etablere en ny oversettelsesgruppe, som skal ta for seg Johannesevangeliet, og med utgangspunkt i kikreårets tekster fylle på med det som mangler.

Bibelselskapet er imidlertid avhengige av støtte fra Sametinget for å finansiere prosjektet, forteller Mørk. Men det ser ut til å kunne gå i orden. Det er med andre ord lyse utsikter for et videre arbeid med oversettelse av Bibelen til sørsamisk. Og i august neste år lanseres en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk.

– Når Gud vil nå fram til oss, snakker han morsmålet vårt. Å oversette Bibelen til menneskers morsmål har dypest sett sin begrunnelse i inkarnasjonen: at Gud ble menneske og snakket et morsmål. Alle verdens morsmål lengter etter å romme Guds ord. Den lengselen er også til stede i sør- og nordsamisk, sier Mørk.