Stjålet Nolde-altertavle dukket opp

Middag i Emmaus er tittelen på den vesle maleriet av kunsteren Emil Nolde som har prydet alteret i middelalderkirken Ølstrup like ved Ringkøbing.

Midt på dagen, en marsdag i 2014, gikk tyver inn i kirken og tok med seg maleriet, som er verdivurdert til 10 millioner danske kroner. Dette tilsvarer 12,5 millioner norske.

Nå er maleriet funnet igjen i Nordtyskland, melder danske medier.

Sjeldent

Maleriet er sjeldent, fordi det er det eneste av Emil Noldes religiøse bilder som har vært i bruk som altertavle. Dette til tross for at Nolde skapte en rekke malerier med motiv fra Det nye testamentet – kunst som gjorde ham både berømt og foraktet i sin samtid.

Det vekket oppsikt da Middag i Emmaus for fire år siden brått forsvant fra den lille steinkirken på Jylland.

Hendelsen var ikke bare et tyveri av en verdifull altertavle, men også «et røveri av troen på at tillit fortsatt er en av våre kjerneverdier i det danske samfunnet,» uttalte Hans Jørgen Bonnichsen den gang.

Bonnichsen er tidligere sjef for Politiets etterretningstjeneste, og hevdet at nettopp folkekirken var bolverket mot et samfunn der frykten rådet. Men der PET-sjefen advarte mot en politikk der kirkene ble holdt lukket, og overvåkningsutstyr ble installert i alle kroker, førte tyveriet samtidig til krav om at verdifullt kirkegods måtte sikres langt bedre.

Hamburg

Tidlig tydet vitnebeskrivelser fra åstedet på at maleriet kunne ha havnet i Tyskland. Verken en dusør på 100.000 danske kroner og etterlysninger gjennom Interpol og nettverk som jobber med kunsttyverier førte likevel til at saken ble oppklart. Først på tampen av fjoråret, ble politiet i den tyske delstaten Schleswig-Holstein kjent med at en gruppe kriminelle fra en landsby i nærheten av Hamburg var i besittelse av maleriet.

Onsdag meldte Ekstrabladet at maleriet var blitt funnet igjen. Ifølge avisens kilder i Midt- og Vestjyllands politi, er maleriet nå i tysk politis varetekt, og kommer snarlig til å overdras til Ølstrup kirke.

Stilskifte

Middag i Emmaus ble til i 1904, altså før Nolde hadde sitt store gjennombrudd som kunstner. Det er kunsthistorisk interessant av flere grunner, ifølge teologen og Nolde-kjenneren Knud Børge Pedersen.

Maleriet er for det første svært dempet til å være en Nolde. Det stammer fra en tid da han fortsatt var inspirert av impresjonismen, før arbeidene hans nærmest eksploderte i sterke farger og former.

For det andre markerer det et skifte i kirkekunsten, mellom 1800-tallets naturalistiske altertavler og 1900-tallets mer abstrakte kirkekunst.

I en artikkel i Kristeligt Dagblad beskriver Pedersen hvordan maleriets egen skjebne vitner om hvordan idealene var i forandring. Maleriet, som i sin tid kostet 340 kroner, ble til etter initiativ fra prost Henrik Vilstrup, forøvrig onkel til Noldes kone, Ada.

Resultatet forelå i 1904, og var en fremstilling av den kjente fortellingen fra Lukasevangeliet om to disipler som vandrer mellom Jerusalem og Emmaus. På veien møter de den oppstandne Kristus, men de kjenner ham ikke igjen før de spiser middag med ham senere. Nolde var her inspirert av Rembrandts maleri med samme motiv fra 1648, og som han hadde studert inngående under et opphold i Paris.

Degenerert

Likevel fikk ikke maleriet noen jublende mottakelse av menigheten i Ølstrup, skriver Pedersen. Allerede i 1919 ble det erstattet med en kopi av Carl Blochs Jesus i Getsemane. Bloch (1834-1890) var kanskje den siste senromantiske historiemaleren, og selv om han etter hvert hadde en svekket status i kunstnerkretsene, var hans religiøse bilder yndet i både kirker og hjem på denne tiden.

I samme periode etablerte Nolde seg som en av de mest kjente kreftene innen den tyske ekspresjonismen. Dette fikk følger da nasjonalsosialistene kom til makten. Over 1100 av hans arbeider ble beslaglagt av nazistene, og hans Kristi liv-serie ble vist av nazistenes under Entartete Kunst-utstillingen i 1937 som hadde til formål å latterliggjøre den modernistiske kunsten. I 1941 fikk Nolde maleforbud, men da hadde til gjengjeld menigheten i Ølstrup snudd. I 1939 ble Middag i Emmaus hentet tilbake som alterbilde i den jyske kirken.

LES OGSÅ: Fra bildeforbud til abstrakt kunst