– Vi er inne i en fase med stor satsing på kultur i kirken. Det er et paradoks at det skjer samtidig som korarbeidet går tilbake. For musikk og sang har helt klart vært det dominerende kultur-uttrykket i kirken.
Det sier forskeren Olaf Aagedal om tallene som Vårt Land i dag presenterer (se tabell).
Statistikken gjelder perioden 2008–2017 og viser en tydelig tilbakegang for korarbeidet i Den norske kirke.
Ned 31 prosent
Både i medlemstall og antall korgrupper er tendensen tydelig.
Den prosentvise nedgangen i medlemsmasse er størst for barne- og ungdomskorene (31 prosent i tiårsperioden), mens den for voksenkor/familiekor er 17 prosent. Når det gjelder antallet korgrupper, er dette redusert med 24,3 prosent for voksenkorenes del, mens nedgangen for barnekorene er 17 prosent.
Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA, og gjelder kor som er tilknyttet Den norske kirkes menigheter over hele landet.
Øker ellers
Situasjonen speiler likevel ikke den generelle trenden på korfeltet.
– Det ser ut til å være en solid vekst i antallet voksne korsangere, sier Åsmund Mæhle i Norges Korforbund, og viser til at organisasjonene for voksenkor har fått cirka 10.000 flere medlemmer siden tusenårsskiftet.
Også søknadene til konsertprosjekter er blitt langt flere det siste tiåret.
Men Mæhle legger til at han er bekymret for kirkens del, ettersom det er kirkemusikerne som tradisjonelt har drevet mye av korarbeidet lokalt:
– De er svært viktige, ikke bare for kirkekorene, men også for annen korvirksomhet i lokalmiljøene. Og vi er bekymret for at det vil bli kuttet i kantorstillingene i forbindelse med ny organisering av kirken.
Korkutt
– Bare de siste par årene har vi sett eksempler på at velfungerende kor er blitt lagt ned fordi kantorstillingene reduseres, sier Ragnhild Hadland, daglig leder i Norges kirkesangforbund.
Hun mener årsaken til tilbakegangen er sammensatt, men at den blant annet handler om at kirkeøkonomien er blitt strammere.
Mens det å spille i gudstjenester, begravelser og vielser er såkalte lovpålagte oppgaver for kantorene, er ikke korarbeid lovpålagt. Når fellesrådene må spare inn gjennom stillingskutt, er det derfor korarbeidet som ryker.
Trosopplæring
Også andre faktorer fører til at ressursene sluses vekk fra korarbeidet. Flere kilder peker på trosopplæringsreformen. Den har betydd en enorm ressursinnsprøyting til barne- og ungdomsarbeid i kirken. Men den er i stor grad sentrert rundt såkalte punktmarkeringer som skal nå bredden av de døpte.
Det satses på enkeltstående arrangement, mens det etablerte, kontinuerlige arbeidet ikke regnes som del av det systematiske trosopplæringstilbudet, og derfor nedprioriteres.
– Nedprioriteringen av korarbeidet er ikke nødvendigvis tilsiktet, men blir likevel en konsekvens. Fordi aktivitet følger penger, påpeker Olaf Aagedal, forsker ved KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Han har forsket på religionssosiologi og kultur i en årrekke, og påpeker at kulturfeltet gjennomgående er preget av svingninger. De siste årene har mye av frivilligheten i Norge vært merket av en tilbakeholdenhet med å binde seg over lang tid.
– Samtidig kommer folks behov for fellesskap og identitet. Pendelen kan derfor komme til å svinge tilbake, mener han.
LES OGSÅ: Tenker nytt i Fredrikstad
Nisjekor
Norges Korforbund noterer seg at det er blitt mer populært med nisjekor de siste årene. Folk med felles interesser eller i samme livssituasjon samles for å synge. Samtidig merker organisasjonen at mange tradisjonelle bygdekor med stor alderblanding forsvinner. De dør bokstavelig talt ut, fordi man ikke lykkes å rekruttere yngre medlemmer.
Hadland bekrefter at det også gjelder for mange kirkekor.
– Vi ser og eksempler på at det kommer nye dirigenter til, som starter helt nye kor. De holder gjerne til i kirken, men er opptatt av å være nøytrale, og har ikke lyst til å kalle seg kirkekor, kanskje fordi de opplever det litt gammeldags. Når det er sagt drives det mange steder et fantastisk arbeid, så vi har absolutt håp. Men det er viktig at kirken selv heier på korene, sier hun, og etterlyser større bevissthet – om at kompetanse er nødvendig, og at korarbeid er viktig for kirkens fremtid:
– Det må en holdningsendring til. Kirken må forstå at kor er livsviktig, og se hvilken rekkevidde dette arbeidet har. Det er i koret man finner fremtidens prester, organister og kirketjenere. Ingen får en bedre trosopplæring enn de som går i kor. De lærer salmer, liturgi, og et hav av tekster. Og de trekker også med seg familiene sine, der mange ellers ikke ville gått i kirken.
