Stein tilbake på stein

Paulus kirke ligger i det fredede kulturmiljøet Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Der har den også i flere tiår fått ligge i fred for alle med ansvar for vedlikehold. Vann har rent inn. Stein har forvitret. Tømmeret i taksperrer råtnet.

– Spiret og tårnet kunne ha falt rett i gata på en uværsdag, sier prosjektleder Morten Haugan.

Ett år forsinket

Sivilarkitekten og tømmermesteren er en av fem ansatte ved Kirkelig felles­råd i Oslo med ansvar for 64 bygg. Deres største utfordring viste seg ikke å være byggets tilstand, men det innleide firmaet. Entreprenøren MHA vant oppdraget fordi de var billigst. I mai slo de seg konkurs, og hva den endelige regningen blir, er først avklart når konkursboet er gjort opp. Hele prosjektet skulle vært ferdig til jul i fjor. Det siste halve året har Fellesrådets egne folk måttet ta styringen.

– Oppussingen er ennå ikke ferdig, sier Haugan.

Utearealene og kirkens vinduer er noe av det som gjenstår. Likevel vil prosjektlederen understreke at kirken har fått mye for de 62 millionene. Blant de største enkeltpostene i regningen er utskifting av stein, oppmuring av vegger, tømrerarbeid, taklegging og malerarbeid. Utskifting av hele det elektriske anlegget, nye kjøkken og toaletter er også kostbart.

– Selv om rehabiliteringen er nøktern, gjør den at bygget er rustet for framtida, sier Haugan.

Lokal satsing

For dem som husker hvor mørkt det var i kirken, er det en åpenbaring å komme gjennom de doble nye glassdørene. Interiøret har fått en tilbake­føring til en oppussing som ble gjort i 1918. Koret ble da dekorert med rundt 250 liljer. De ble malt over i 1949, og er nå hentet fram for hånd og forgylt med bladgull. Alle tak- og veggflater har fått ny murpuss og er lyssatt både av seks nye kopier av de gamle lysekronene samt en mengde skjulte led-lamper. Det lyser i det noen ynder å kalle Løkkas katedral – for engelske turister må det kanskje være underlig å høre den omtalt som St. Pauls Cathedral.

– Jo, for folk her i bydelen er det deres katedral, sier daglig ­leder Eleni Maria Stene daglig leder i Paulus og Sofienberg menighet.

Mange kaller det også sitt helligsted slik menighetsrådsleder Oddrun Remvik gjør. Sist helg kom 450 mennesker til gjenåpningsgudstjenesten – stappfull kirke. Noen kom med tårer i ­øynene. Savnet har vært stort for mange. I går samlet kirkens eget Paulikor og kantor Per Kristian Amundrød til åpningskonsert og førstkommende søndag er det «Åpningsfest i advent», også da med lokale krefter. Forfatter Aasne Linnestå er med. Hun har kirka som nær nabo.

– Hver dag tenker jeg at det er en vakker bygning som det kjennes godt å bo så nær, sier hun i tidsskriftet menigheten gir ut fordi kirken ved gjenåpningen også feirer 125 år.

Skåbers tro

Skuespiller Linn Skåber var en av dem stilte seg i spissen for det folkelige engasjementet da kirka måtte stenge.­ Hennes dikt om hva hun tror på er gjengitt i jubileumsheftet: «Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke for eksempel. Jeg tror på det høye taket der.»

Eleni Maria Stene var ganske ny i jobben da hun skulle bære altervin ned i kjelleren under ­alteret. Da klappet kjellerlemmen til henne i hodet med skrik, blod og ambulansesirene til følge.­ Nå er lemmen sikret med hydraulisk løftearm.

– Paulus kirke er ikke bare blitt en vakrere, men også en sikrere kirke, sier Stene.

Åpne dører

Etter sammen­slåingen for få år siden har en av Oslos hippeste bydeler to kirker – Sofienberg og Paulus, foruten ett menighetshus.

– Kanskje i overkant mange kvadratmeter?

– Nei, uka er så godt som belagt med aktiviteter i alle rom, sier Stene og viser oss en tett ukeplan.

Skolene i nærheten står i kø for juleavslutninger, og stadig flere lokale kulturinitiativ vil bruke kirken. Den tidligere soknepresten Grete Hauge får æren for å ha åpnet kirkedørene for «hele ­sulamitten». Med impulser fra ­europeiske bykirker ville hun åpne kirkedørene for godt. Nå håper Stene at frivillige vil hjelpe til slik at kirkedørene kan holdes åpne så lenge som mulig. Drømmen er 24 timers åpningstid hver dag.