Startet falskt plateselskap for å forstå Spotifys makt

Det er ti år siden firmaet Spotify ble etablert av to svenske gründere, Daniel Ek og Martin Lorentzon. Et lite, 'mysigt', selskap tenker vi kanskje. Men et forskerteam vil ha oss til å se mer realistisk på saken. I Spotify Teardown har de forsøkt å kartlegge hvordan denne plattformen fungerer, og hvordan den styrer musikkbruken vår:

– Denne boken er et ganske politisk prosjekt, der vi som forskere kritiserer den makten som disse plattformene har fått hva gjelder medier og kultur. Facebook, YouTube, Twitter og Spotify er alle plattformer, eller tjenester, som i dag regulerer hvordan kultur kommer til oss, enten vi snakker om tekster, bilder, musikk eller andre ting. Men vi som bruker plattformene har vansker for å vite hvorfor noe kommer til oss og andre ting ikke. Og for musikernes del er det vanskelig å vite hvorfor noe blir spilt, og andre ting ikke, sier Pelle Snickars, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Umeå universitet, og en av fem forfattere.

LES OGSÅ: «Ja, vi hører lyder hele tiden. Men hvor ofte hører vi egentlig?»

Undercover

Allerede før boken kom ut på det anerkjente forlaget MIT Press, skapte den sterk diskusjon. Det skyldes metodikken teamet benyttet. Prosjektet var blant annet finansiert med 8,8 millioner av Svenska Vetenskapsrådet. Men våren 1,5 år siden gikk Spotifys jurist til Vetenskapsrådet og klaget på forskarnes arbeidsmetoder.

– Dere gikk «undercover». Hvorfor det?

– Vi hadde fra begynnelsene av en dialog med Spotify, men så at vi ikke fikk tak i de dataene vi trengte fra selskapet. Vi bestemte oss derfor for å gjøre ulike intervensjoner. Vi startet et eget plateselskap, og vi brukte robotprogram for å se hvilke effekter det fikk i systemet. Det kalles algoritmisk granskning, og dette er teknikker som brukes av mange forskere i dag.

Slik klarte de å skape forskningsdata, men Spotify innvendte at de brøt med brukerlisensavtalen.

– Ja, men det ville ellers ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet. Det er viktig å si at slike brukeravtaler ikke har noe å gjøre med det vanlige lovverket. Dette er en ren, kommersiell avtale, og vi har ikke brutt mot noen lov. Det store spørsmålet er om det er forenelig med god forskningsetikk. Til det kan man si at forskningsetikken ved digitale analyser er under forhandling, sier Snickers.

LES OGSÅ: Savner diskusjon om teknologi-makten

Fikk inntekter

Forskerne er ikke enige her. Noen mener man må følge brukeravtalene. Andre sier det er umulig å gjøre god forskning hvis man ikke kan tillate seg å gjøre den type undersøkelser som det svenske teamet gjorde.

– Samtidig forstår jeg at Spotify var irriterte. Det vi gjorde påvirket systemet – riktignok i en veldig liten grad – blant annet fordi de sangene som vi laget – og spilte av – utløste inntekter. Det er snakk om maks femti svenske kroner, og vi har aldri tatt det ut. Man må si at Spotify generelt ikke er forskeruvennlige, men de har nok ikke vært like vennlige med humanistiske forskere som har et mer kritisk perspektiv.

– Hva overrasket dere i funnene?

– Det slo meg blant annet hvor dårlig radioalgoritmen deres fungerte. Starter man Abbas 'Dancing Queen', får man raskt opp igjen samme sang. Det var også liten variasjon i artister, og ofte lite nye artister. Men vi skulle gjerne undersøkt mer rundt hvordan musikkanbefalingene blir regulert. Og det prosjektet virkelig viser, er hvor vanskelig det er å finne ut av hvordan dette reguleres. Fordi vi mangler innsyn.

LES OGSÅ: Ferdiglagde spillelister gir kontemplativ musikk en ny vår

– Slipper billig unna

– Som lyttere. Hvilke spørsmål bør vi stille i møte med Spotify?

– Etter Cambridge Analytica har det pågått en større diskusjon rundt hvordan Facebook anvender data. Og her har tjenester som Spotify sluppet ganske billig unna. Spotify vet uhørt mye om våre forbruksvaner, og det skaffer dem en maktposisjon. Det er også slik at dataen ikke bare anvendes av selskapet selv, men inngår i avtaler og brukes av andre leverandører. Spotify har et tett samarbeid med Facebook, og når det gjelder reklame, gis informasjon videre til andre. Så Spotify er ikke noen uskyldig aktør i denne sammenhengen. Det skal man som konsument ha klart for seg.